I oppstussen om den internasjonale rockestjerna Stoltenberg er det kommet litt i glømmeboka at regjeringsspetakkelet egentlig dreide seg om kabler og strøm i Finnmark. Energiministeren sto på sitt fordi han studerte kraftprognosene; en hel skokk av politiske spekulanter studerte meiningsmålinger i stedet, og kom til at det er mye enklere å følge stemningen enn å analysere, resonnere og argumentere.
Energiministeren har argumentene, men taper diskusjonene. Vi tilhørere heier jo på den som bekrefter de forestillingene vi allerede har uten å plage oss med tall, resonnementer og andre vanskelige ting. Og når det gjelder kabler og strøm er følgende forestillinger forhåndslagret i hodene våre:
Bare vi blir kvitt utenlandskablene, har Norge billig strøm til alle tenkelige behov i all framtid. Og har vi ikke det, kan vi bare bygge miljøvennlige atomkraftverk.
Global oppvarming er ikke brått så ille som hysterikerne vil ha det til, og vesle Norge har gjort mer enn nok allerede. Nå er det sannelig Kinas tur!
Vindkraft er noe svineri som ikke virker når vi trenger det. Vinmdmøller raserer urørt natur og ødelegger utsikten.
Næringsministeren sier at kraftutbygging i Finnmark ikke bare dreier seg om Melkøya. Det dreier seg enda mer om kraft til å etablere ny virksomhet, som Finnmark trenger for at folk skal kunne bo der og tjene til livets opphold. Og elektrifisering av Melkøya trengs for at vi skal få ned utslippene, slik vi har forpliktet oss til (og vedtatt).
Men nå er det etablert en koalisjon av klimafornektere, museumsvoktere og landbrukspopulister som vil skrinlegge kraftutbygging og strømkabler i Finnmark og landet forøvrig. Jeg skal ta for meg påstandene fra denne koalisjonen i tilfeldig rekkefølge:
Stopp den vanvittige sløsinga på symbolske klimatiltak! sier klimafornekterne. - Får vi noen gang bruk for mer kraft, kan vi bygge forurensinsgfrie kjernekraftverk.
Vindkraft og kabler er påtvunget oss av Acer og EØS, sier landbrukspopulistene. - Byråkratene i Brüssel skal ikke få bestemme hvordan vi skal isolere bygningene på Stange. Nei til salg av Norge!
Og så sier museumsvokterne: Vindkraft og kabler ødelegger reinbeitene. Samene har levd i pakt med naturen i tusenvis av år. De må få fortsette å dyrke sin tradisjonelle kultur og ta vare på sitt språk og sitt levesett, uhindret av kabler og kraftverk!
Så skal jeg unne meg gleden av å å punktere noen påstander. Først den intense motstanden mot vindkraft, som drives av en virvelvind av myter og varm luft. Jeg har gått gjennom de mest påståelige mytene her: https://kvernvold.blogspot.com/2024/03/vindturbiner-og-faktaresistens.html
I tillegg må det påpekes at ikke noe sted i vårt langstrakte land egner seg bedre for vindkraft enn Finnmark. Kraftutbygging skal skape grunnlag for vekst og velstand i vårt mest værharde fylke, sier ministeren. Hvorfor i all verden skal finnmarkingene nektes den muligheten?
Tenk så gjennom påstanden om at elektrifisering av Melkøya ikke vil redusere de totale utslippene: For den gassen vi ikke bruker opp på Melkøya blir jo bare brukt i Europa i stedet, hører vi, så da blir det akkurat like store utslipp tilsammen. Gløgg som du er, gjennomskuer du dette verbale lureriet på et par sekunder. For den gassen vi sender til Europa i stedet for å brenne den opp på Melkøya, den kommer ikke på toppen av andre fossile brensler i Tyskland, Frankrike eller Baltikum: Den kommer i stedet for andre fossile brensler - for eksempel køl. - Køl gir fra seg dobbelt så mye CO2 pr KWt varme som naturgass, så i dette tilfellet blir utslippene fra sluttbrukeren halvert, i tillegg til at utslippene på Melkøya blir eliminert. Jeg er helt sikker på at Listhaug Co skjønner såpass. Så når de bruker «gassen blir jo brent likevel»-argumentet, er det altså i håp om at du er for dum til å gjennomskue jukset.
La oss se på det naturvennlige atomkraftverket som alltid utgjør vindkraftmotstandernes siste, urokkelige skanse. Folk som har greie på kjernekraft sier at en realistisk planleggingshorisont for et slikt kraftverk i full drift er ti, femten år. Så når forbruket eksploderer og magasinene går tomme, utgjør ikke kjernekraften akkurat noen rask kriseløsning!
Tenk så over at verden er et utrygt sted. En vakker dag kan Putler, eller en etterfølger som er (om mulig) enda verre, finne på å bombe kraftverket, eller sende en gjeng dyktige sabotører som, trass i alle sikkerhetstiltak, sprenger anlegget i lufta.
Når vindmøllene på Finnmarksvidda går i lufta, slutter de å levere strøm. Når kjernekraftverket på Finnmarksvidda går i lufta, slutter det også å levere strøm. I tillegg blir verken reindriftsnæringa, økoturismen eller fast bosetting særlig bærekraftige lenger. Plutselig er ikke den uberørte naturen like uberørt heller. - I betraktning av naboskapet er kanskje ikke kjernekraft på Finnmarksvidda den sikreste løsningen i en usikker verden.
Ingen er så opptatt av kraftpriser som motstandere av vindkraft og utenlandskabler. Når det gjelder drømmen om kjernekraft, derimot, tier slike motstandere dørgende stille. - NVE har fagfolk som beregner kostnader for etablering og drift av kraftverk. De oppdaterer jevnlig sine kalkyler av hva forskjellige kraftkilder koster i løpet av levetida. Den nyeste kalkylen ser du her: https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/
Å bygge ut vindkraft på land er altså fortsatt billigst, med en beregnet kostnad på 42 øre pr KWt. Vis meg så den FrPer som heller vil betale kr. 1,60 pr KWt for å få strøm fra et kjernekraftverk i stikkontakten.
Det finnes pipedrømmer om andre strømkilder også, fra bølgekraft via geotermisk varme til svart magi. NVE har ikke regnet på dem. Det finnes det nok en grunn til.
Landbrukspopulistene gjør alltid enhver diskusjon om vindkraft og kabler til et spørsmål om «sjølråderett». Til dem er det å si: Vindkraft og kabler i Finnmark dreier seg om kraftproduksjon i Finnmark, ikke om toll på landbruksprodukter eller byggeforskrifter i Stange. Det skjønner Vedum & Co også, men de gjør sitt ytterste for å hindre at velgerne skjønner det.
Demagogene og populistene prøver bevisst å lure deg. Det gjør ikke museumsvokterne, for de trur fullt og fast på sine egne eventyr. De er hjertevarme mennesker og vil gjøre godt igjen for århundrers undertrykkelse og fornorsking. Samisk kultur må få leve og blomstre, derfor må reindriften vernes mot alle skadelige tiltak. Reindriften er ei bærekraftig næring som finnmarkinger skal leve av i all framtid.
Museumsvoktere liker ikke tall og regnestykker, for tall er kalde og umenneskelige. Følelser er varme og gode. Museumsvokterne er flinke til å føle, men ikke fullt så flinke til å regne.
I den virkelige verden trenger vi likevel tall og regnestykker hvis vi vil finne ut om vi kommer til å ha noe å leve av. Det gjelder også for de 74.000 innbyggerne i Finnmark.
For noen år sia leste jeg en rapport fra Naturvernforbundet om økologisk landbruk, økoturisme og reindrift i Finnmark: https://kvernvold.blogspot.com/2023/05/ . Denne rapporten fikk meg til å melde meg ut av dette forbundet: Naturvern må drives med andre midler enn svermeri og varm luft.
Nå har jeg sett nærmere på den bærekraftige reindrifta. Her er den nyeste, svært grundige, gjennomgåelsen av tilgjengelige regnskap og budsjett for denne næringa fra Landbruksdirektoratet: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/totalregnskap-for-reindriftsnaeringen . Gjennomgåelsen er publisert i desember 2024. Jeg henter noen nøkkeltall for Finnmark fra side 69 i rapporten:
I 2023 (siste dokumenterte regnskapsår) ble det utført tilsammen 697 årsverk i Finnmarks 6 reindriftssoner. Samlet driftsresultat var 80,975 millioner; det vil si i snitt kr. 116.176 pr årsverk. - Om en bare ser på inntekter før kostnader trekkes fra, utgjorde de tilsammen 263,750 millioner – eller 378.407 pår årsverk. Litt under halvparten av inntektene var «Produksjonsbaserte inntekter», resten var «Statstilskudd» og «Erstatninger».
En kan spørre seg hvor bærekraftig 378.407 (for ikke å snakke om 116.176) pr. årsverk egentlig er. Jeg vokter meg vel for å meine at reindriftsnæringa skal legges ned, for jeg er klar over at den er hellig. Men jeg er helt sikker på at den overveldende andelen av Finnmarks 74.000 innbyggere må ha andre ting å leve av enn svært magre inntekter for i alt 697 årsverk. De fleste andre ting forutsetter tilgang til strøm. Nye næringer vil kreve mer strøm.
For ordens skyld: Rapporten inneholder lenker til regnskapstall for mange foregående år også. Disse tallene avviker ikke vesentlig fra 2023.
Så hører jeg at Regjeringens eget ekspertutvalg nettopp har konkludert med at utbygging av havvind er og blir for dyrt til at vi bør drive på med det: Kostnadene vil alltid overstige det bedriftene er villige til å betale. Det kan jo ikke være noen nyhet; ifølge NVEs kalkyler vil flytende havvind koste kr. 1,54 pr Kwt, altså nesten like mye som kjernekraft – en kostnad som alltid vil kreve kraftig subsidiering, hvis denne kilden skal konkurrere med andre kilder.
Nå er den lange, uutholdelige valgkampen i gang. Dermed har både Støre og konkurrentene hans satt i gang en budkrig med strømsubsidier: 50 øre, 40 øre, 35 øre pr KWt fast, både hjemme og på hytta, lover de. Ennå har ingen lovet gratis strøm til alle, men så har ikke INP levert sitt tilbud ennå heller.
Ingen av duisse tilbudene vil føre til strømsparing, uansett hvem som vinner. De vil heller ikke føre til at en eneste utbygger ser lønnsomhet i å bygge ut ny kraft. De vil bare føre til at kraftverk som er i drift etter at alle investeringer er nedbetalt vil fortsette å tjene penger, for driftskostnadene uten avdrag og renter er bare 12 øre pr. KWt, har Fredrik Solvang funnet ut.
Vi kan altså vente at forbruket stiger kraftig, og at ikke ett eneste nytt kraftverk blir bygd – det være seg vasskraft, vindkraft eller solkraft. Da kommer nok strømkablene til nytte igjen, når den søkkrike Staten må subsidiere svindyr import fra Tyskland, Storbritannia og Danmark. Det kommer den til å gjøre, for det har den lovet. Det fortjener vi - eller kanskje ikke.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive mer om dette, men det har jeg ikke tid til. Nå må jeg avgarde og installere flere panelovner på hytta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar