Det er et innarbeidet prinsipp at den norske stat har et ansvar for norske statsborgere i utlandet, uansett hva de har foretatt seg der ute, og uansett hvilken situasjon de har satt seg i. Dette prinsippet har vært fulgt overfor narkosmuglere, leiesoldater og sexturister, uten hensyn til personlige sympatier og antipatier, eller til skiftende stemningsbølger i befolkningen. Men når det gjelder IS-rekrutter, ser det ut til at alle prinsipper er kastet på båten. Her gjelder det først og fremst å uttrykke den grad av avsky som trengs for å surfe på stemningsbølgene blant velgerne, ser det ut til.
Riktignok hersker det rørende enighet om at IS-barna, som fortsatt sitter innesperret under elendige forhold i overbefolkete leirer, må hentes hjem. I hvert fall de foreldreløse. Og i hvert fall de som består en DNA-prøve. (Ungenes norskhetsgrad kan altså avleses i deres DNA?)
Men mødrene får værsågod sitte der de sitter. For ikke å snakke om fedrene og andre IS-krigere! Ikke snakk om å løfte en finger for å få disse folka hjem igjen – tvert imot, de skal holdes permanent ute. Her må vi tenke på vår egen sikkerhet, for de kommer til å gå rundt som tikkende bomber, blir det fastslått.
Javel! Da får de heller gå rundt og tikke andre steder, da. For eksempel i det utbombete Nord-Syria, der lokale myndigheter strever desperat for å bygge opp igjen et slags samfunn, samtidig som de må ta seg av unger, mødre og krigere i de overfylte leirene.
Værsågod, sier vi til traumatiserte innbyggere i dette ulykkelige landet. - Disse norske drapsmennene og terroristene har jo plaget dere i mange år allerede, så da kan dere like gjerne få beholde dem. Vi vil i hvert fall ikke ha dem!
Hva slags holdningslaus kynisme ligger det bak et sånt standpunkt? Norge har ansvar for norske statsborgere. Vi kan ikke i noen anstendighets navn dumpe ansvaret over på folk som allerede har vært utsatt for massive overgrep i årevis.
Selvfølgelig må vi starte med å få ungene hjem litt faderlig fort. Så må de få omfattende og nødvendig hjelp fra fra barnevernet og andre myndigheter, slik de har krav på. Men like selvfølgelig er det at vi henter mødrene og krigerne, slik lokalbefolkningen ber om.
Vi kan heller ikke drive på og ta fra folk det norske statsborgerskapet uten tilløp til lov og dom, slik noen ivrer for. Igjen: Hvem skal da få dem? Og når vedtok vi å oppheve grunnleggende rettssikkerhet her i landet?
Fattige Kosovo klarer å ta hjem IS-rekruttene sine. Da klarer nok verdens rikeste land det også, skal du se, bare vi anstrenger oss litt. Så får vi sette inn rettsapparatet straks de kommer hit. De fleste av dem hører sikkert hjemme bak lås og slå. Men det skal avgjøres i retten, ikke i kommentarfeltene.
Jeg har ikke noen som helst sympati for IS-krigerne eller damene deres. Derimot meiner jeg at Norge skal opptre som en rettsstat, også når det gjelder folk vi avskyr. Jeg meiner dessuten at vi skal oppføre oss anstendig overfor den krigsherjete befolkningen i Syria og Irak. La dem slippe mer bryderi med disse bandittene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar