Vær snill mot milliardærene!

Vi forfølger rikingene her i landet. Som en av dem, Stein Erik Hagen, uttrykte det for noen år sia, så blir de behandlet som pariaer. (I det indiske kastesystemet er pariaer kasteløse som ikke kan tillates å omgås andre folk. Alle yrker er stengt for dem, med unntak av ett, nemlig å tømme andres dasser. Vi kan ikke fortsette å tvinge de stakkars milliardærene til å livnære seg av dasstømming!) Flere, som Johan Andresen, har påpekt at vi ikke tåler enere her i landet. Rike arvinger rammes særlig hardt av janteloven. (Denne loven ble formulert av Aksel Sandemose og sier blant annet: «Du skal ikke tro du er bedre enn oss.») Enkelte blir så plaget av hets og forfølgelse at de rømmer til utlandet, der folk og myndigheter er mye flinkere til å ta vare på milliardærer.

Vi glømmer stadig at det er rikingene som skaper vekst og utvikling! Det er de som investerer og skaper arbeidsplasser. Uten milliardærene stopper Norge. SSBs modeller for å beregne lønnsomheten av sosiale grupper (som for eksempel innvandrere) viser at milliardærer flest lønner seg, fordi de betaler mer i skatt gjennom livet enn de mottar i sosialhjelp. Og da er ikke engang samfunnsverdien av investeringene deres regnet med.

I de store endringene som foregår i verden i dag – globalisering, automatisering, det grønne ordskiftet – trenger vi mer enn noen gang investeringer i nye næringer! Da kan vi ikke skattlegge investorene til døde, eller jage dem fra landet. Tvert imot, vi må gi dem større spillerom. Derfor har både statsministeren og finansministeren gjentatte ganger understreket at store skattereduksjoner til de rikeste er nødvendige for at de skal kunne investere i nye bedrifter og arbeidsplasser, noe som kommer alle til gode.

Forskere og fagfolk går riktignok imot denne lysende klare logikken. Men i det praktiske liv kommer forskningen ofte til kort, og da må vi lytte til den politiske innsikt som regjeringen baserer seg på. Det lønner seg.

Derfor meiner jeg at for å få skikkelig fart på nyskapingen her i landet, som skal sikre oss de arbeidsplassene vi skal leve av i framtida, bør folk med store formuer – la oss si over 100 millioner – helt slippe både inntekts- og formueskatt. Og de aller rikeste, milliardærene, bør motta store tilskudd over statsbudsjettet, slik at de kan skape enda flere arbeidsplasser. Disse overføringene bør være progressive, for jo rikere de blir, jo større nytte har samfunnet av dem.

Vi må også sørge for å skaffe oss nye milliardærer. Det kan vi gjøre ved å lønne direktørene i de store statsselskapene skikkelig. Disse unntaksmenneskene strever natt og dag for å komme opp i milliardærsjiktet, til glede for oss andre. Likevel avspises de med skarve ti-femten millioner i året, og kanskje bare hundre millioner i samlet pensjon. På den måten kommer de jo aldri opp i milliardærsjiktet. Men store bedrifter trenger de dyktigste lederne som kan kjøpes for penger! Hvis vi tredobler sjefslønningene, blir sjefene tre ganger så dyktige. Og det er mange avgjørelser i statsselskapene som tyder på at lederne gjerne kan bli enda dyktigere. For å oppsummere:

*  Skattefrihet for alle med formue over 100 millioner.*
*  Progressive overføringer over statsbudsjettet til alle med formue over 1 milliard, i tillgg til skattefritaket.
*  Tredoble lønningene og pensjonsavtalene for alle adm dir i de store statsselskapene.

Med disse tiltakene kan vi virkelig få fart på Norge. Det fortjener vi.