Grønlandsisen smelter ikke bort med det første

Årlig avsmelting fra Grønlandsisen er mangedoblet på noen få år. Forskerne er forbauset, og journalistene blir mer bekymret. Det fører til store overskrifter: «Grønlandsisen smelter!» står det. «Det kan føre til at havet stiger 7 meter!»

For egen regning legger jeg gjerne til: Det er verre enn som så. Hvis all isen på Grønland smelter, vil havnivået stige 7 meter og 20 cm! Men når skjer det?

Ifølge danske forskere er netto avsmelting på Grønland nå oppe i ca 430 km³ i året. Det utgjør 394 milliarder tonn, altså et ganske anseelig tap. Men isen på Grønland har et samlet volum på 2,85 millioner km³, som er et enda mer anseelig tall. Enkle regnestykker er ikke nettopp en journalistisk paradeøvelse, så jeg hjelper til: Jeg dividerer 2,85 millioner med 430, og kommer til at hvis avsmeltinga fortsetter i samme fart, vil det ta 6279 år før Grønlandsisen er borte. Det er litt mer enn tidsrommet fra de første jordbrukerne kom til Europa med såkorn og steinkniver til i dag. Vi har altså ganske god tdi til å omstille oss.

Men avsmeltinga kan jo fortsette å øke! Kanskje det. Men den drives av samme krefter som gjør at vi får mer ekstremvær og kleinere skiføre, altså global oppvarming. Og global oppvarming skyldes at Jorda mottar mer solenergi enn den klarer å kvitte seg med i form av varmestråling. Dermed blir den varmere, og da stråler den urt mer energi. Oppvarminga vil fortsette helt til Jorda igjen stråler ut like mye energi som den mottar. Pessimistene trur at dette punktet ikke er nådd før de varmeste områdene på Jorda er blitt ubeboelige, og store jordbruksområder ligger brakk på grunn av ekstremvær. Realistene, sånne som jeg, er redd pessimistene har rett. I så fall blir det utrivelige globale tilstander før århundret er omme. Det bekymrer meg mer enn tanken på at Grønlandsisen kan være borte om 6279 år.

La oss kontrollregne litt. Differansen mellom mottatt og avgitt energi – pådrivet – utgjør pr dato opp mot 2,5 W/m². (Pluss minus en del usikkerhet. IPCCs 5. hovedrapport oppga 2,3, men jeg bruker 2,5 får å være på den siker sida.) Summerer vi wattsekunder fra alle Jordas 502 millioner kvadratkilometer over et helt år, får vi 1,1 * 10¹⁶ kWt i løpet av et år. Det meste av denne energien havner i havet og gir oss varmere vatn, noe havner i jordskorpa og i atmosfæren, som også blir varmere, og en ørliten del går med til å smelte is og snø.

Grønlands innlandsis dekker et område på 1,71 millioner km². Det utgjør 0,34 % av Jordas overflate. Nettoenergien som planeten vår mottar blir ikke helt jevnt og rettferdig (?) fordelt, men v energitransporten i atmosfæren og havet sørger for ganske effektiv fordeling av overskuddet, også til nordlige strøk. La oss for regnestykkets skyld anta at Grønlandsisen mottar en andel av energioverskuddet som er helt proporsjonal med arealet, altså 0,34 %, og at dette energitilskuddet går med til å smelte is. I så fall går det med 3,74 * 10¹³ kWt/år til netto issmelting på Grønland.

Issmelting ved 0 grader C koster 0,093 kWt pr. kg. Dermed kan den tilførte energimengden smelte litt over 4 * 10¹⁴ kg, altså 400 milliarder tonn, i løpet av et år. Hele Grønlandsisen utgjør 2,61 * 10¹⁵ tonn. Så hvis pådrivet holder seg konstant, og Grønlandsisen mottar sin proporsjonale del av energien helt til isen er borte, tar det 6525 år før isen er borte.

Hva! Nesten samme tall som vi fikk ved å regne på enkleste måte! Det kan ikke være helt tilfeldig.

Ingen av disse beregningsmåtene er den «riktige». Men begge viser at Grønlandsisen vil eksistere i mange tusen år. Global oppvarming stiller oss overfor store og alvorlige problemer allerede, og problemene vil bli mye alvorligere utover i dette århundret. At Grønlandsisen smelter er et symptom, men det er IKKE ett av de store problemene. Vi har mer nærliggende bekymringer.