Thomas Nordahl er i nyhetene igjen og uttaler seg om skolespørsmål. Denne gangen gjelder det gutter og jenter i skolen. Han har oppdaget at gutter og jenter får omtrent like gode resultater på nasjonale prøver, stikk i strid med en utbredt oppfatning. Det ligger ingen stor forskningsinnsats bak denne oppdagelsen (sjøl om intervjueren omtaler det som forskning), for når du allerede er på nettet, kan du finne det ut sjøl med et par klikk. Gå til https://skoleporten.udir.no/ , så kan du finne ut omtrent alt du ønsker å vite om elever og lærere i norsk skole – deriblant resultater fra nasjonale prøver.
Og for å uttrykke det litt mer nøyaktig enn Nordahl gjør: I de nasjonale prøvene høsten 2018 skåret guttene i snitt 0,1 poeng bedre enn jentene i engelsk, og 0,17 poeng bedre i regning, mens jentene skåret 0,12 bedre enn gutter i lesing. Dette gjelder prøvene i 5. klasse, men et tilsvarende mønster finnes i 8. og 9. klasse. Mønsteret finnes også i prøver fra tidligere år.
Resultatene bekrefter på sett og vis de riktig gamle stereotypiene, som sa: Gutter er flinke til å regne, og jenter er flinke til å lese og skrive.
Men så ser Nordahl på tall for standpunktkarakterer i 10. klasse. Der ser han at jentene får bedre – tildels mye bedre – karakterer enn gutter i samtlige fag, unntatt kroppsøving. (!) Da trekker han straks en slutning: Gutter og jenter gjør det like godt i anonyme prøver, mens jenter gjør det systematisk bedre når karakteren settes av deres egen lærer.
Nordahl mer enn antyder at gutter utsettes for ubevisst diskriminering i skolen. Det kan for eksempel hende at jenter premieres for flid, orden og oppførsel, sjøl om de faglige prestasjonene er helt like. I anonyme prøver forsvinner altså kjønnsforskjellene, ifølge Nordahl.
En kunne ønske at han hadde rett, for da ville det være relativt enkelt å ta tak i problemet. Men Nordahl burde ha tatt seg bryet med å gjøre ett klikk til på datamaskinen sin. Da ville han ha oppdaget at ved skriftlig eksamen i engelsk, matte, norsk hovedmål og norsk sidemål finnes akkurat de samme kjønnsforskjellene som i standpunktkarakterene: Jenter skårer systematisk bedre enn gutter. Den minste forskjellen finner vi i guttenes gamle favorittøvelse, matte. Den samme forskjellen gjenfinnes også i muntlige eksamener. Der kunne vi ha skyldt på at pene og pyntelige jenter får ekstrapoeng sammenliknet med rufsete gutter, hvis det ikke hadde vært for de skriftlige prøvene.
Ved skriftlig eksamen er elevene akkurat like anonyme som ved nasjonale prøver. Lærerne kan altså frikjennes for at de foretar ubevisst diskriminering når de setter standpunktkarakterer! Men mediastuntet fra Nordahl og andre kommer garantert til å befeste en myte om at det er en form for diskriminering som skjer.
En kunne ønske at når noen presenterer resultater fra «forskning», så er resultatene basert på analyse av hele det tilgjengelige datagrunnlaget. I dette tilfellet ville det ha vært oppsiktsvekkende lett å finne hele tallgrunnlaget. Men forskeren sluttet å leite videre så snart han kom til det punktet hvor hans egne forhåndsoppfatninger var bekreftet. «Confirmation bias», heter det på nynorsk.
Gutter blir ikke diskriminert ved karakterfastsettelsen, det være seg bevisst eller ubevisst. Derimot skjer det noe fra nasjonale prøver i 8. klasse fram til eksamen i 10. klasse – noe som gir gutter et systematisk dårligere sluttresultat enn jenter. Forhold i skolen? Puberteten? Forventninger fra andre? Dette må forskningen prøve å finne ut av før det synses videre på grunnlag av ufullstendige data.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar