Støre holder stø kurs mot 3-gradersmålet

 

Støre & Co vil føre samme oljepolitikk som den avgåtte regjeringa, kanskje enda et hakk mer oljevennlig: «Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles... Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel,» står det i Hurdalsplattformen. «Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder.» Samtidig understreker de at utvinning skal foregå mest mulig klimavennlig: «Sørge for, i samarbeid med næringen at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050» - som om utslipp ved utvinning var hovedproblemet med olje og gass!

Samtidig har talspersoner for både gamle og nye regjeringsprtier, på innpust og utpust, understreket at de tar klimakrisen på stort alvor, og at de støtter helhjertet opp om både 2-gradersmålet og 1,5-gradersmålet. De har tatt inn over seg alvoret i FNs nyeste klimarapport, forsikrer de. Jaha?

I FNs nyeste klimarapport står det at hvis verden skal unngå mer enn to graders oppvarming sammenliknet med perioden 1850-1900, så kan vi ikke slippe ut mer enn 1350 milliarder tonn CO2 mer enn vi allerede har gjort. ( https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_TS.pdf , side TS-63) Og hvis vi skal holde oss under 1,5 grader, så er det gjenstående budsjettet bare 500 milliarder tonn! Dette er hvis vi skal ha 50 % sannsynlighet for å klare disse målene. Hvis vi ønsker å være litt mer sikre (f eks 67% sannsynlighet), krymper budsjettene til 1100 og 400 milliarder tonn, respektive. NB; dette er global temperaturøkning fra 1850-1900 til i dag. Fra før-industriell tid (før 1750) må vi legge på 0,1 grad til.

Verden har allerede funnet nok olje og gass til at det vil utgjøre ca 1.150 milliarder tonn når alt er hentet opp og brent. Utslipp fra køl, sementproduksjon, avskoging og drenering kommer i tillegg – køl aleine utgjør 14 milliarder tonn CO2 i året. Så i praksis er 2-graders budsjettet allerede brukt opp, og vel så det, hvis vi antar at alle olje- eller gassfelt som er funnet også vil bli tatt ut og brukt. Det er grunnen til at både FN og IEA sier: Vi har allerede funnet all den olje og gass som skal til for å skyte over 2-gradersmålet! Følgelig bør vi slutte å leite etter mer.

Javel, herr generalsekretær! Sier Ap, SP og H i kor. - Vi er helt enige; vi må gjøre alt som skal til for å holde 2-gradersmålet (og aller helst 1,5), i et forpliktende internasjonalt samarbeid! Og for å klare å gjennomføre dette grønne skiftet, sier alle deltakere i det grønne ordskiftet, må vi fortsette å leite etter mer olje og gass. Med andre ord: Vi er helt enige i at vi må trå på bremsen! Derfor må vi fortsette å trå på gassen.

Det kan jo hende at noen land der ute vil avholde seg fra å pumpe opp den oljen de alt har funnet, bare for at Norge skal kunne pumpe opp mer, som vi ikke har funnet ennå. Rekk opp handa, alle som trur på en slik mulighet.

FNs klimapanel har gjort nye forsøk på å beregne klimafølsomheten for CO2, altså det tallet som angir hvor stor temperaturøkningen blir hvis CO2-innholdet i atmosfæren blir fordoblet. De konkluderer med at følsomheten ligger på mellom 2,5 og 4 grader, med et «beste estimat» på 3. («Technical Summary», TS-57.) Rapporten viser også tall fra forhistorisk tid (tidlig eocen og det «termiske maksimum» for 55 millioner år sia) som indikerer en klimasensitivitet på nærmere 5 grader (TS-102). Det stemmer forbløffende godt med Arrhenius' beregninger i 1896! Men verken det termiske maksimum eller Arrhenius tok særlig hensyn til våre utslipp av aerosoler, som motvirker oppvarming fra drivhuseffekten. Så la oss gå ut fra at tallet, 3 grader global oppvarming når CO2-innholdet fordobles, er noenlunde riktig. Hva betyr det?

I før-industriell tid låg CO2-nivået stabilt på 280 milliontedeler. I dag er det oppe på 415; det gjenstår altså en fortsatt økning med 145 milliontedeler før vi er oppe på det dobbelte av før-industrielt nivå. 145 milliontedeler av atmosfæren utgjør snaut 1140 milliarder tonn. - Hva – det er jo mindre enn budsjettet for togradersmålet! Få ikke panikk: Karbonsyklusen mellom hav, vegetasjon, jordsmonn og atmosfære har hittil fungert slik at ca halvparten av våre utslipp blir absorbert i vegetasjon, jordsmonn og hav. Evnen til fortsatt opptak går riktignok ned, etterhvert som havet blir varmere og surere – men la oss anta at halvparten av våre utslipp fortsatt blir absorbert.

Det betyr at 3-gradersbudsjettet er på 2.280 milliarder tonn CO2.

De kjente kildene til olje og gass bringer oss som nevnt opp på 1.150 milliarder tonn. I tillegg, sa US Geological Survey i 2012, finnes det «konvensjonelle» kilder som ikke er oppdaget, men som kan utnyttes med konvensjonell teknologi, bare vi finner dem. Disse utgjør et potensial på minst 600 milliarder tonn CO2. Se https://pubs.usgs.gov/fs/2012/3042/fs2012-3042.pdf .

Hvis andre land gjør som Norge og fortsetter å leite, kan vi altså finne olje og gass nok til å komme opp i 1.750 milliarder tonn CO2. - I tillegg kommer utslipp fra køl, som kommer til å holde seg på høgt nivå i minst 10 år til. - Da nærmer samlete utslipp seg 1900 milliarder tonn, av de 2.280 som (ifølge meg) utgjør tregradersbudsjettet. Og det er før vi legger til sement, avskoging, drenering... 

Vi er altså ikke helt sikre på at vi når tre-gradersmålet! Men vi er på god veg. Og Norge er med. 

Men andre land gjør kanskje ikke som Norge? Kanskje Venezuela vil ofre seg for at vi skal kunne finne og pumpe opp så mye vi vil? - Tja. Maduros offiserer skal fortsatt fylle sine hemmelige konti i utlandet. Og når han er borte, skal landet bygges opp igjen. Det blir dyrt. - Venezuela har Maduro; andre land har andre problemer: De kommer nok ikke til å slutte å pumpe.

Verdens investeringer i fornybar energi (vind og sol) øker kraftig hvert eneste år, skriver IEA i «World Energy Outlook 2021», som nettopp er publisert. ( https://www.iea.org/reports/world-energy-outlook-2021/executive-summary ) Men det øker ikke fort nok. IEA opererer nå med tre scenarier for verdens energiforsyning: Ett som følger de konkrete forpliktelser til utslippsreduksjon som verdens land har påtatt seg; ett som følger de planer om utslippsreduksjon som verdens land har offentliggjort; og ett som følger en bane til netto null utslipp i 2050 – omtrent tilsvarende 1,5-gradersmålet. Om det siste scenariet sier IEA: «In the NZE, there is an annual market opportunity that rises well above USD 1 trillion by 2050 for manufacturers of wind turbines, solar panels, lithium-ion batteries, electrolysers and fuel cells. This is comparable in size to the current global oil market.» («I netto null utslipp-scenarioet vil det være årlige markedsmuligheter på godt over 1 trillion USD i 2050 for produksjon av vindturbiner, solpaneler, litium-ionebatterier, elektrolytter og brenselsceller. Dette er sammenlignbart med størrelsen på verdens nåværende oljemarked.»)

Norge kan satse på å være med i dette vekstmarkedet, som produsenter og brukere av de nye teknologiene. Eller vi kan satse på at verken 1,5-gradersmålet eller 2-gradersmålet blir nådd, og at det fortsatt vil være et marked for olje og gass i 2050 som kan betale ned kostnadene for å bygge ut de nye feltene vi håper å finne fra nå av.

For tida gjør vi det siste. Støres regjering holder, akkurat som Solbergs, stø kurs mot 3-gradersmålet. Med eller uten «bioenergi».

Hurdals-plattføttene tramper ut i naturen

 

Først en advarsel: Dette innlegget er til en viss grad preget av ironi. Det kommer av at jeg ikke veit om jeg skal le eller gråte, så jeg velger en kombinasjon. Les på eget ansvar!

Du var ikke imponert over hvor godt Solberg-regjeringa svarte på FNs miljø- og klimarapporter? Du hadde håpet på bedre miljøvern fra ei ny regjering? Tru om igjen: Det blir verre. I «Hurdalsplattformen» har SP fått gjennomslag for så godt som alle sine miljøfiendtlige standpunkter. Noen hovedpunkter (se https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/43b0da86f86a4e4bb1a8619f13de9da9afe348b29bf24fc8a319ed9b02dd284e ):

• Det skal bygges flere skogsbilveger, og det skal satses på «aktiv skogskjøtsel med hogst, planting, gjødsling og ungskogpleie», fordi dette «bidreg til ein betydeleg klimagevinst». Nei: Flere skogsbilveger fører til mer oppstykking av biotoper. Flatehogsten slik den foregår i dag raserer skogbunnen og gir store klimagassutslipp. Sammen med planting og gjødsling skaper denne hogsten en plantasjeskog med stadig sterkere preg av monokultur.

• Alt vern av privateid skog skal være frivillig. Det vil si at det blir opp til den enkelte skogeier å avveie hensynet til biologisk mangfold mot hensynet til egen lommebok. Gjett hvordan det vil gå!

• Skogvernet skal dessuten gjennomføres på en måte som «får minst mogleg konsekvensar for avverkinga og skognæringa sine mogligheiter til å bidra i det grøne skiftet». - Her har skognæringa i hvert fall bidratt kraftig til det grønne ordskiftet.

• Den nye regjeringa vil satse på fornybar kraft til folk og industri. Likevel vil den «ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden». Altså: Om vi produserer aldri så mye fornybar kraft her i landet – potensialet er enormt! - , så må vi ikke finne på å selge mer til utlandet og tjene penger på handelen, samtidig som vi bidrar til reduserte utslipp i Europa: England og EU får bare fortsette å fyre med køl; billig strøm og reduserte utslipp skal vi sannelig beholde for oss sjøl! (Se http://kvernvold.blogspot.com/2020/10/norge-kan-leve-av-energisalg-i-all.html )

• Klimagassutslippene skal reduseres. Det skal vi blant annet oppnå ved at CO2-avgiften økes. Men det skal ikke koste noe, for vi skal samtidig «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen»», og vi skal slett ikke innføre avgift på «klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser»! Gjett hvilke.

• Dessuten skal avgifter som «rammer folk flest» reduseres – det gjelder blant annet drivstoffavgifter!

• Det skal «føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk». De regionale rovviltnemndenes rolle skal styrkes, og det skal «legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser». Det skal også utredes «en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn. Med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn». I SP-styrte kommuner sitter det SP-folk i rovviltnemndene, så da veit vi åssen det går. - I 2020 forsvant det ca 100.000 sauer på utmarksbeite, av en bestand på 2 millioner. Av disse 100.000 ble 1.409 sannsynligvis tatt av ulv, slik at eierne fikk erstatning for dem. SP har altså ført en intens og vellykket kampanje for å redusere 1,4 % av de registrerte tapene, i ei næring som bidrar med 0,6 % av vårt totale matinntak. ( https://www.harvestmagazine.no/pan/hvorfor-lar-vi-overproduksjonen-av-sau-fortsette )

• «Stimulere til økt bruk av biodrivstoff og skjerpe kravene til innblanding av andregenerasjons biodrivstoff»: Det betyr i klartekst mer plankediesel. Resonnementet er: Når treet vokser, fanger det inn CO2 fra atmosfæren. Så brennes treet opp i form av bioeenergi, og da slipper det ikke ut noe CO2. Så vokser det opp et nytt tre, som også fanger inn CO2. Dette treet brennes også opp som bioenergi, og heller ikke denne gangen slippes det ut CO2... Slik kan «sirkulærøkonomien» fortsette i runde etter runde. I hver runde trekkes det CO2 ut av atmosfæren. Dette karbonet blir på mystisk vis borte; ikke finnes det i treet lenger (for treet er brent opp), og heller ikke i atmosfæren! Hvor i all verden blir det av karbonet? Bare hvis treet brenner opp i en skogbrann gir det fra seg CO2... Slik kan den nye regjeringa videreutvikle det bokføringsjukset som den avgående regjeringa har praktisert, og bokføre stadig større, men fiktive, reduksjoner i utslippene. (Se http://kvernvold.blogspot.com/2020/08/mer-bokfringsjuks-og-flere-kortreiste.html )

• «Etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren». Transportsektoren skal ikke bli «utslippsfri» lenger; den skal bli «fossilfri». «Grønt» karbon er helt OK, kan du skjønne!

Oppsummert:

• Utarming av biologisk mangfold i norsk skog fortsetter, og det blir opp til private skogeiere å avgjøre om noe skal vernes. Da går det nok slik det bruker å gå.

• SP har seiret i sin intense kamp for å fjerne årsaken til 1,4 % av tapene av sau på utmarksbeite. (De øvrige 98,6 % er det ikke brått så farlig med.) For å få til dette har Vedum måttet gi opp kampen for flystasjon på Andøya og for å bevare Ullevål sjukehus: Litt må man jo ofre for de virkelig store seirene.

• CO2 og metan fra «biologiske» kilder – det vil i praksis si fra norsk landbruk – skal slippe CO2-avgift. «Biogent» karbon er grønt karbon, må du skjønne!

• Bokføringsjukset med nullutslipp fra bioenergi videreføres og styrkes, og det skal satses stort på egenproduksjon av norsk bioenergi. Jeg har tidligere foreslått at når man først grønnifiserer naturlovene for å pynte på utslippene, kan man like gjerne ta i så det holder: Innfør grønn tyngdekraft NÅ! ( http://kvernvold.blogspot.com/2018/09/grnn-tyngdekraft-en-varig-klimalsning.html )

I miljøsammenheng kan en altså fastslå at Hurdalsplattformen er blitt til Hurdalsplattføtter. Men hva med oljen i Hurdal? Den kommer jeg tilbake til. Frykt det verste.

Erna tok en Winston

 

Pandemien er ikke over: Se https://www.worldometers.info/coronavirus/ Det dør fortsatt mange tusen mennesker av korona hver dag. Slik kommer det til å fortsette helt til vaksinene har nådd fram til de mest tilbakestående – økonomisk eller kunnskapsmessig – områdene i India, Afrika, Texas og Florida. Men her hjemme er krisen er over: Vi kommer til å vaksinere oss ut av stadig nye mutanter og versjoner fra det fæle utlandet. Dermed kan vi fastslå at Norge har klart seg bedre gjennom krisen enn alle land det er rimelig å sammenlikne oss med: 871 døde, mot 14.864 i vårt nærmeste naboland. (Det finnes mange land det ikke er rimelig å sammenlikne oss med: Kina, Venezuela, Nord-Korea. Regimene i sånne land har mer effektive midler til å stanse spredningen og til å redigere statistikkene enn regjeringer har eller bør ha i demokratiske land.)

Økonomisk har vi også klart oss svært godt gjennom det verste av koronaen. Hvorfor gikk det så bra akkurat med oss?

Noen utlendinger meiner det kommer av at vi har verdens beste helsestell: Se http://kvernvold.blogspot.com/2021/08/covid-19-helse-og-sant-norge-best-i.html . (Vi beholdt plasseringa hos Bloomberg neste måned også; se https://www.emergency-live.com/news/covid-resilience-ranking-norway-the-best-pandemic-management-country-in-the-world/ .)

Andre, særlig våre gode naboer svenskene, finner andre forklaringer: Se f eks http://kvernvold.blogspot.com/2020/07/rnen-fra-st-jan-oscar-sverre-lucien.html . Vanlige oppfatninger, som også Ørnen fra Øst ga uttrykk for, er at nordmenn bor spredt på knauser og holmer så vi ikke smitter hverandre, at vi ikke har noen kontakt med utlandet, i motsetning til de kosmopolittiske svenskene, og – ikke minst – at Norge har hatt flaks.

Innen synse-aristokratiet og kultokratiet danner man seg helst sine urokkelige oppfatninger helt uavhengig av tall, fakta og slikt. Jeg driver ikke med kultur; tvert imot, jeg er sivilingeniør. Dermed overser jeg glatt alle uskrevne regler om kulturell dyskalkuli. Her er noen tall og fakta:

• I Sverige bor 87 % i byer og tettsteder, mot 82 % i Norge. En forskjell på 5 % i antall personer som bor spredtbygd gir kanskje ikke noen fullgod forklaring på vår tilsynelatende koronaresistens, sammenliknet med Sverige.

• Ifølge «Fremtiden I Våre Hender» var Norge før pandemien ett av de landene i verden der folk foretok flest utenlandsreiser: Se https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/811-norge-pa-flytoppen-2/file.htm . I 2015 foretok hver norsking i snitt 4,4 utenlandsreiser med fly, mens hver svenske foretok 2,7 slike reiser. I 2019, siste år før pandemien, var den norske reiselysten fortsatt like stor, ifølge Avinor: https://avinor.no/contentassets/b3f78317709344549da26fa3ebda6977/avinor-reisevaneundersokelsen-2019.pdf . Norske fjellaper har altså reist mye hyppigere til utlandet enn våre kosmopolittiske naboer.

• Påstanden om «flaks» er vanskelig å verifisere empirisk. Derimot kan det fastslås at Norge var ett av få land som gjennomførte full nedstenging på svært tidlig tidspunkt. I mange andre land – Storbritannia, Sverige – ventet man i det lengste, mens utelivet blomstret og folk satt tett i tett på busser og T-baner, uten munnbind og uten avstand. Effektive tiltak ble ikke innført før viruset hadde spredt seg vidt og bredt i hele befolkningen. Det ble som å stenge stalldøra etter at alle hestene hadde kommet seg ut.

I det fellesskandinaviske pludre- og synseprogrammet «Norsken, svensken og dansken» har pandemien vært et hyppig tema. Nå er den offisielt avblåst, uten at de tre synserne har klart å finne ut hvilket land som har hatt den mest vellykte handteringa. Som den ukultiverte bavianen jeg er finner jeg det fascinerende at tre kulturpersonligheter ikke klarer å finne ut hvilket resultat som er best: 1460 døde pr. million innbyggere, 459 døde pr, million innbyggere eller 159 døde pr million innbyggere. Riktignok har den svenske deltakeren flere ganger kunnet fortelle at høge dødstall i Sverige skyldes privatisering av sjukehjem og kyniske investorer som bare tenker på profitt. (Hun bruker ofte å nevne privatisering, kyniske investorer og profitt når hun skal forklare ting som er trist og leit her i verden.) Jeg har etterhvert skjønt at dette er den offisielle svenske bortforklaringa: Dødstallene i Sverige skyldes at man ikke klarte å skjerme sjukehjemmene; det har Tegnell forklart mange ganger.

Også på dette punktet går det an å finne noen faktiske tall fra virkeligheten. Professor Marta Szebehely arbeider med omsorgsforskning, og hun hadde tall for ett år sia: «I många länder är andelen i stort sett oförändrad sedan juni: i Sverige 46 procent, Danmark 35 procent, Tyskland 39 procent, USA 41 procent, Finland 42 procent, Storbritannien 44 procent, Frankrike 46 procent, Norge 53 procent, Irland 56 procent, Belgien 61 procent, Spanien 63 procent och Kanada 80 procent.» ( https://coronakommissionen.com/wp-content/uploads/2020/12/internationella-erfarenheter-av-covid-19-i-acc88ldreboenden_webb.pdf ) Hun har seinere bekreftet at det fortsatt er litt under halvparten av de koronadøde i Sverige som bor på institusjon.

I Norge er det også i underkant av 50 % av de koronadøde som bor på sjukehjem, ifølge FHI og Senter for omsorgsforskning. https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2737650

Altså: Tall fra virkeligheten viser at det har dødd litt flere personer av korona utafor institusjon enn på institusjon, både i Norge og i Sverige. Hvis privatisering og profittjag er årsaken til så mange dødsfall i Sverige, må altså profittjaget ha herjet minst like kraftig ute i det svenske samfunnet som på sjukehjemmene. - En alternativ forklaring er at smitten ikke oppsto på sjukehjemmet: Den ble bragt dit av ansatte, pårørende, besøkende, og de bar den med seg fra et samfunn der den fikk bre seg nesten uhindret på diskoteker og barer, på T-baner og busser, i forretninger og i selskapslivet.

Tall fra hele den vide verden framtvinger som en uunngåelig konklusjon at krisen har vært handtert mye bedre i Norge enn i nesten alle andre land. Selvfølgelig har det haglet med kritikk fra både skrulle-venstre og kokko-høyre, fra politikere og samfunnssynsere og alle slags særinteresser med hver sine sjuke mødre. Regjeringa sto likevel støtt og hadde så godt som full oppslutning i befolkningen om tiltakene, som ble frontet av en ypperlig kommunikator – Bent Høie, som forente inntrengende alvor med sindig ro, og ikke minst humor og medmenneskelighet. Statsminister Solberg seilte på ei bølge av medgang og hadde også høg oppslutning på meiningsmålingene. Likevel: Trass i resultater som ble bedre enn alt vi kunne ha ventet på forhånd, gikk regjeringa på et kraftig valgnederlag. Den fikk altså ingen som helst belønning for vellykket handtering av den største helseutfordringa landet har stått overfor på 100 år.

Hva skjedde? Solberg hadde alle muligheter til å lykkes. Den triste sannheten er at hun klønet det til for seg sjøl: I februar, etter at hun hadde stått fram med stort alvor og innprentet nye og strengere regler for sammenkomster, feiret hun sin 60-årsdag med sammenkomster der de samme reglene ble brutt to kvelder på rad.

Det hun gjorde kan forklares på tre måter:

• Statsministeren kjente ikke sjøl de reglene hun hadde fått vedtatt, og som hun sto fram og forklarte.

• Statsministeren skjønte ikke alvoret i koronasituasjonen.

• Statsministeren syntes at hun, i sin posisjon, måtte kunne se bort fra reglene.

Ingen av disse tenkelige forklaringene er, eller bør være, akseptable for den som skal lede landet gjennom ei alvorlig krise. Hendelsen medførte at tilliten til Regjeringens ledelse av smittevernet ble alvorlig svekket. Den kunne også ha ført til at tilliten til smittevernet som sådan ble svekket, og et blikk ut av landet ville ha vist hva det kunne føre til. Jeg meinte den gangen at konsekvensene kunne ha vært så alvorlige at statsministeren burde gå av.

Det gjorde hun ikke, men tilliten til henne som statsminister fikk en varig knekk. På meiningsmålingene kom hun seg aldri opp igjen dit hun hadde vært. Hun kludret det til én gang til med en ny symbolsak, der regjeringa vedtok at noen få hundre personer – deriblant regjeringas medlemmer – skulle prioriteres i vaksinekøen. Dessverre hadde hun glømt å spørre sin egen helseminister om han ville benytte denne muligheten. Det ville han ikke. Og av de to var det ikke statsministeren folk stolte mest på i koronaspørsmål, for å si det forsiktig.

I valgkampen ble handteringa av pandemien nærmest en ikke-sak, enda dette kunne ha vært den ene saken som regjeringa kunne peke på og si: «Dette har vi handtert bedre enn alle andre i verden!»

Winston Churchill tapte det første valget etter at at han hadde ledet landet til seier i 2. verdenskrig. Erna tok en Winston, og på valgdagen fikk hun like lite lønn for strevet som han hadde fått. I hennes tilfelle kan en nesten si at hun fikk som fortjent.