søndag 13. mars 2022

SMS som demokrati-surrogat : Spam fra ordføreren i Gran

 

Noen hadde snakket sammen og blitt enige om at Hadelandskommunene må inn i Akershus fylke. «Noen» var denne gangen Ap-ordførerne i Lunner, Jevnaker og Gran. Sammen med lokalavisen gjennomførte de så i full fart en PR-kampanje for å løyse et problem vi ikke visste at vi hadde: Den 9. februar var hele framsida i avisen viet til et Hadelandskart klipt i tre store, røde biter, sammen med teksten «Det knaker i grensene!» Den 28. februar meinte avisen at «Folk flest vil ha Hadeland samlet, men politikerne sa nei.» (Det framgikk ikke hvordan avisen visste hva «folk flest» ville ha.) Denne gangen måtte det røde kartet dele framsida med et portrett av Grans ordfører, som meinte at det er blitt «mye tydeligere nå», og inne i avisen var de tre ordførerne smilende enige om at nå måtte kommunene samles. Denne gangen mistet det røde kartet litt av sin dramatiske effekt ved at avisen hadde snudd det opp ned og satt feil navn på alle de tre kommunene.

Etter denne lynkampanjen kjørte ordføreren i Gran gjennom en haster-sak i kommunestyret og fikk vedtatt følgende: «Rådmannen bes om å gjøre nødvendige utredninger og gjennomføre en opinionsundersøkelse om eventuelt fylkesbytte, som grunnlag for en sak der kommunestyret kan ta stilling til en søknad om eventuelt fylkesbytte den 21. april.»

Denne tidsfristen er selvfølgelig alt for kort til at det er mulig å utrede et fylkesbytte fullt ut. Derfor kommer Rådmannens utredning til å inneholde ei liste over lemper og ulemper, bakdeler og fordeler, som beskrives og kommenteres, før den konkluderer med at «i et helhetsperspektiv» er det best å bytte fylke. Sånne verbale utredninger har lett for å konkludere slik Ap-ordføreren helst vil, veit du.

Men i kommunestyret sitter det et flertall fra partier (SP og Gran Bygdeliste) som har programfestet at et fylkesbytte forutsetter rådgivende folkeavstemming. Ap har dårlige erfaringer med folkeavstemminger. Da er en «opinionsundersøkelse» mye bedre, En slik undersøkelse kan framstilles som om man faktisk hører på hva folk ønsker, og «tar velgerne på alvor», slik at man i beste fall kan overtale samarbeidspartnerne i SP til å frafalle kravet om folkeavstemming,.

Undersøkelsen foretas slik, ifølge melding som ble sendt til medlemmene av kommunestyret, og seinere lagt ut på kommunens hjemmeside:

Mandag 14. mars vil du som bor i Gran kommune motta en SMS. Her får du mulighet til å delta i en meningsmåling og si din mening om fylkestilhørighet. Fristen for å svare er fredag 18. mars.

Denne SMSen inneholder lenke til ei side hvor du først får ei lang forklaring, og deretter blir bedt om å svare på følgende:

Hvor viktig er det for deg at hadelandskommunene Lunner, Jevnaker og Gran er i samme fylke?

viktig

litt viktig

ikke viktig

vet ikke


Slik situasjonen er nå, er nytt Akershus fylke det alternativet som gir mulighet for å samle hadelandskommunene. Hvilket fylke ønsker du at Gran kommune skal tilhøre i framtida?

Innlandet

Akershus

har ingen betydning for meg

Videre kan de som vil, legge inn informasjon om kjønn og alder. Dette er frivillig og ikke påkrevd for å delta i undersøkelsen.

Godtruende som du er, lar du deg kanskje forlede til å tru at dette er nesten det samme som ei avstemming. Da må du realitetsorienteres:

  • Ved ei avstemming er det vanlig at alle stemmeberettigete kan delta. Ifølge informasjonen som ble sendt til kommunestyrets medlemmer blir meldinga sendt til ca 7.000 mobilnummer registrert på personer fra 15 år og oppover bosatt i Gran. Men i Gran det bosatt ca 11.500 personer fra 15 år og oppover! - At det finnes 4.500 personer fra 15 år og opp som ikke har registrert mobilnummer i Gran, skyldes sikkert forskjellige ting: Enkelte har ikke mobil, noen disponerer mobil som er registrert på andre, og andre igjen har mobil som er registrert på en adresse i en annen kommune. Uansett betyr det jo at Aps valgspråk om at «Nesten alle skal med» denne gangen heller skal forstås som «61 prosent skal med».

  • Ca 11 prosent av innbyggerne i Innlandet er ikke-digitale, ifølge undersøkelser som ble gjort i forbindelse med avstemminga om fylkestilhørighet. Om man har en mobil, betyr det jo ikke at man har de digitale ferighetene som kreves for å navigere seg inn på ei nettside, rulle seg nedover i en vanskelig tilgjengelig tekst, og til slutt svare på et par ledende spørsmål. Så her er det nok noen av de 61 prosentene som faller av lasset også.

  • Ei forsvarlig folkeavstemming krever grundig utredning, folkeopplysning og debatt. Vi har ikke hatt noe av dette; vi har bare hatt en hastverkskompanje fra Ap-ordførerne og lokalavisen.

  • I ei avstemming er det ikke opp til ordføreren og rådmannen å informere velgerne om hva saken «egentlig» dreier seg om. Både i den forklarende teksten og i sjølve spørsmålsstillingen framstilles det som om saken bare dreier seg om hvorvidt de tre kommunene skal være «samlet» i ett fylke eller ikke. Men fylkestilknytningen berører også videregående skoler, fylkesveger, samarbeid på tvers og på langs mellom kommuner og fylker, samt så uhandgripelige ting som kulturell og følelsesmessig tilhørighet. Denne kompleksiteten underslås fullstendig i kommunens bruksanvisning.

  • Ei avstemming består i at du velger mellom likestilte, lett forståelige alternativer, uten en forklarende bruksanvisning og uten ledende spørsmål. Ei avstemming ville ha nøyd seg med å stille følgende enkle spørsmål:

    Hvilken fylkeskommune ønsker du at Gran kommune skal tilhøre:

    • Innlandet? Skriv A

    • Akershus? Skriv B

Javel: Så kan ikke denne undersøkelsen kalles ei avstemming, sier du. Men det kan vel regnes som en gallup?

I en gallup blir et antall tilfeldig utvalgte, anonymiserte personer bedt om å svare på presise spørsmål. De blir også bedt om å svare på spørsmål som kartlegger demografisk fordeling: Alder, kjønn, yrke, inntekt, hva stemte du ved forrige valg? På den måten kan seriøse opinionsundersøkere sjekke hvor godt svarerne sammenfaller med gjennomsnittet av befolkningen, og justere for eventuelle avvik ved vekting av svarene. Det er gjort i hver eneste gallup du leser i avisen eller ser på nettet.

Kommunens SMS-kampanje foretar ikke noe tilfeldig utvalg av svarere. I stedet skytes spørsmålene med hagle ut over befolkningen (nå ja; 61 prosent av befolkningen), og så overlates det til mottakerne å velge om de vil svare. Og da kommer det ikke svar fra tilfeldig utvalgte personer: Svarene kommer fra folk som er spesielt interessert, og fra velorganiserte grupper som er enige om hva de skal svare.

Mottar du også støtt og stadig spam på mobilen din? Selgere som vil vite hvordan du opplevde den siste handleturen din; andre selgere som vil ha svar på hvilke av deres produkter du liker best; vintersportsteder som vil at du skal anmelde oppholdet ditt med tall fra 1 til 5 i tre forskjellige kategorier? Svarer du ofte på slik spam? Ikke du heller? Men hvis du er en av de 7000 mobilene i Gran, så får du snart spam fra ordføreren også. Kommer du til å svare på den, trur du?

Jeg skriver dette den 13. mars, dagen før disse SMSene spres ut over en intetanende befolkning. Jeg spår at svarprosenten blir svært liten, men at flertallet blant de få som svarer kommer til å gå inn for overgang til Akershus. Hva har man aksjonister til, hvis de ikke skal trå til å sånne sammenhenger? - Så om ti prosent av 11.500 i alderen fra 15 år og oppover svarer, og litt over halvparten av dem går inn for Akershus, kommer både avisen og ordføreren til å konkludere: «Flertallet vil til Akershus!»

I avstemminga om deling av Innlandet var det et flertall på nesten 12.000 velgere her i Oppland som ville tilbake til Oppland fylkeskommune. Det var ikke mange nok, ifølge Innlandet Ap. I SMS-eventyret til Gran Ap, derimot, gjetter jeg at et flertall på et par hundre svar til fordel for Akershus vil være mer enn nok til å bikke saken: Politikk er å ville, veit du, for det har Palme sagt.

Når resultatet foreligger fra denne parodien på en demokratisk prosess, kommer jeg til å bestride at det kan brukes til noe som helst. Det er bare ei folkeavstemming, gjennomført etter at saken er grundig belyst gjennom en offentlig debatt, som kan fortelle om flertallet ønsker et skifte av fylkestilhørighet eller ikke.



onsdag 2. mars 2022

Psykopaten og lakeiene hans

 

Jeg har ikke peiling på sikkerhetspolitikk, militære strategier og sånt. Innafor sånne områder hører jeg gjerne på fagfolk, vel vitende om at også de bommer med en kilometer på målskiva av og til. Jeg prøver altså å ta forskernes og generalenes vurderinger med en knivsodd salt. All verdens synsere på nettet, derimot, tar jeg med spiseskjeer salt. Ptvii!

Derimot har jeg, som de fleste av oss, hatt litt med folk å gjøre gjennom livet. Jeg er blitt nødt til å danne meg oppfatninger om andre mennesker ut fra måten de oppfører seg på, og måten som de presenterer seg for verden på. På området «menneskekunnskap» er vi alle både amatører og spesialister.  Sjøl levde jeg godt av ledelse og salg i mange år, og da var jeg pukka nødt til å lære meg litt om åssen folk funker. (Jeg likte det ikke, men jeg måtte.)

Ta nå denne fyren Putin (av stadig flere kalt Putler). Den 21. februar i år holdt han et møte med sitt nasjonale sikkerhetsråd. Dumaen hadde anmodet ham om å anerkjenne «republikkene» Donetsk og Luhansk, og nå ville han gjerne høre rådene fra de kloke mennene (bare menn, såvidt jeg kunne se) i sikkerhetsrådet sitt.

Det var en merkelig forestilling. Den ble påstått å bli overført direkte, men armbåndsuret til en av lakeiene var synlig, og det viste at seansen var innspilt fem timer tidligere. Hver bevegelse, hvert ord, var nøye innstudert. Vi fikk altså se en spillefilm.

Putin satt på en direktørplattform ved et skrivebord. I halvsirkel foran ham – langt foran; Putin plasserer alltid undersåttene sine på lang og ærbødig avstand – satt rådsmedlemmene på taburetter, fullt oppdresset og oppdressert, med oppmerksomheten rettet mot mannen ved skrivebordet. Så fikk de ordet, en etter en, og kom med sine anbefalinger.

Jeg kan ikke russisk. Jeg baserer meg på transkripsjonene på BBC og NRK. (Oversettelsene kan jo ha vært forfalskninger fra ende til annen; vi har med MSM å gjøre, veit du. - Men jeg trur ikke på noen konspirasjon mellom journalister og språkvitere heller. Sånne altomfattende konspiteorier overlater jeg til Putin & Trump, Steigan & Jaquesson.) Ifølge oversettelsene fastslo hver eneste rådgiver at situasjonen var svært alvorlig. Russlands sikkerhet var truet; derfor anbefalte de Putin å følge anmodningen fra Dumaen. Putin satt rolig og nikket klokt til hvert råd.

Én gang glapp det litt: Spionsjefen (?) kom i skade for å bruke feil modalt hjelpeverb i en setning, sånn at innholdet ikke ble nøyaktig slik som innstudert. Da fikk han en skarp reprimande fra Putin. Mannen ble så redd at han begynte å stamme og måtte prøve igjen flere ganger før han ble ferdig med å anbefale anerkjennelse.

Seinere gikk det som det gikk. Angrepet, som Putin hadde bestemt seg for lang tid på forhånd, ble satt i gang tre dager seinere, etter formelle vedtak fra presidenten og Dumaen.

Hva forteller denne spillefilmen om Putin?

For det første: Bildet av armbåndsuret kunne ha vært redigert bort. Det ble det ikke. Folk skulle skjønne at påstanden om direkteoverføring var blank løgn, og at alt var regissert.

For det andre: Scenen med den livredde spionsjefen kunne også ha vært redigert bort. Dette ene minuttet kunne ha vært klippet bort, eller det kunne ha vært spilt inn på nytt, etter at spionsjefen hadde fått vatn og valium. Folk skulle se hvor redd en av Putins nærmeste rådgivere ble etter å ha blitt irettesatt for å bruke feil verb.

En kan til og med tenke seg at glippene – inklusive spionsjefen – var lagt inn med vilje. Han skulle late som om han ble livredd.

Omredigering ville ha vært en smal sak. Disse små tegnene er altså sendt ut i den virkelige verden fordi Putin vil det. Han vil at vi skal skjønne at han juger, og at han driter i at vi skjønner det. Han vil at vi skal se at han har full kontroll over rådgiverne sine, at de er livredde for ham, og at vi skal skjønne hvor livredde de er. Han vil altså at vi skal vite hva for slags maktgal psykopat han er.

Denne mannen sitter med atomknappen. Bli veldig, veldig redd! Men ikke så redd at du kryper som en hundset spionsjef. Du er et fritt menneske så lenge du velger å være det. Det står en ganske liten kar med ukegammelt skjegg i sentrum av Kyiv akkurat nå og viser hva «frihet» betyr. Lær litt av ham.