Russland, verdens største land, har ei grense mot andre land på tilsammen 19.917 km. Av dette utgjør grensa mot NATO-land 1.142 km, altså 5,5 prosent. Dette inkluderer grensene mellom enklaven Kaliningrad og Polen/Litauen.
Disse 5,5 prosentene framstiller Putin og hans apologeter – deriblant studenten (?) Anna Jevsejeva, nettstedene Steigan, Derimot og inntil nylig SV, Rødt samt flere stortingsrepresentanter for FrP – som om NATO «omringer» Russland.
Til sammenligning: Norges grense mot andre land utgjør 2.562 km. Av dette utgjør grensa mot Russland 196 km, det vil si 6,5 prosent. Hvis NATO virkelig omringer Russland, er det altså helt klart at Russland omringer Norge.
Men påstanden om «omringing» må selvfølgelig oppfattes som del av en myte, ikke som beskrivelse av en faktisk virkelighet. Den inngår i ei paranoid fantasifortelling om at NATO rykker fram og underlegger seg stadig nye territorier. I den virkelige verden er det Russlands naboer som har løpt til NATO og bedt om å få slippe inn så snart de har hatt muligheten til det. Det kommer ikke av at NATO rykker fram; det kommer av at de ønsker seg beskyttelse mot en stadig mer aggressiv og uforutsigbar nabo, altså Russland. Når Finland nå etter all sannsynlighet blir NATO-medlem, er det fordi de ønsker trygghet: Overfallet på Ukraina har overbevist det nøytrale Finland om hvor farlig det kan være å ha Russland som nabo. Da vil Russlands grense mot NATO-land bli 1.313 km lengre. Russland blir altså mer enn dobbelt så omringet som nå, og det skyldes utelukkende framferden til landets kriminelle regime.
Russlands overfall på Ukraina er i strid med all internasjonal rett. Det kommer stadig nye meldinger om brutale overgrep mot sivilbefolkningen, og om byer som blir lagt i grus helt uten hensyn til sivile lidelser. Alle påskuddene som ble brukt - «befrielse» fra «naziregimet», NATO-baser, planer om atomvåpen, utvikling av biologiske våpen mot genetiske russere (!), overgrep mot russisktalende – har vist seg å være spunnet av tom luft. Nå er de erstattet av Putins historiske fantasier om at ukrainere og russere er «ett folk», og at Ukraina må gjenforenes med Russland.
«Wikingeländer zurückgekehrt!» lød overskriften i flere tyske aviser den 9. april 1940, etter overfallet på Danmark og Norge. Nå skulle de «ariske folkene» gjenforenes under én Fører, i samsvar med sin historiske bestemmelse. Putin vil forene de «russiske folkene» under én leder. Gjett hvem.
Studenten (?) Jefsejeva ønsker «dialog og forståelse». Det kan hun få til ved å befri det russiske folk fra det kriminelle Putinregimet. Så lenge denne mafiaen sitter med all makt, vil Russland være en paria blant verdens siviliserte land.
Vi får fortsette å lese Dostojevskij, Bulgakov, Zamjatin, Solzjenitsyn og andre store russiske kulturbærere som – hver i si tid, hver med sin stemme – talte for Russlands befrielse fra brutale makthavere. Tyskland ble befridd fra barbariet. Det samme, må vi håpe, vil skje med Russland.
Inntil det skjer, er det mange av Russlands naboland som har grunn til å føle seg omringet.
