Det hender at jeg
mottar dystre varsler over nettet om koronavaksinen, Bill Gates, 5G
og andre fæle ting. Advarslene kommer fra de samme miljøene som
ellers har det travelt med å bekjempe klimasvindelen,
koronahysteriet, islamiseringen og globaliseringen - altså alle de
sammensvergelsene som verdens skjulte makthavere driver med for å
undertrykke deg og meg. De få opplyste (også kjent som
konspi-brigaden) som har gjennomskuet disse sammensvergelsene kjemper
heroisk for å avsløre disse forferdelige sannhetene som MSM (Main
Stream Media) holder skjult for oss. Kampen mot vaksinen, Gates og
5G-nettet er en viktig del av dette arbeidet.
Kort fortalt: Bill
Gates bruker svindelen om korona (den er bare en mild influensa) til
å lure oss til å ta vaksiner (som ikke virker mot noe som helst)
slik at han kan smugle mikrobrikker inn i blodårene våre. (Gates
har dessuten skjulte eierinteresser i vaksinene og vil tjene nye
milliarder på dem. Han har utviklet vaksinene ved å eksperimentere
på småbarn i Afrika. Disse tilleggsopplysningene lar jeg ligge i
denne omgangen.)
Ved å sende
kodete instruksjoner over 5G-nettet til mikrobrikkene i blodårene
våre vil Gates fylle hodene våre med nye personligheter og nye
tanker. Slik vil han gjøre oss til viljelause slaver, og altså
utføre en mye mer effektiv og raffinert form for hjernevask enn noen
diktator tidligere har klart.
Anta at
konspi-brigaden har rett, og at Bill Gates faktisk prøver å
hjernevaske oss med vaksiner, mikrobrikker og 5G. Har han mulighet
til å lykkes?
Skal han få til
noe, må han omprogrammere oss. Det vil si at han må skifte ut
informasjonen i hodene våre, for der ligger kodene og algoritmene
som bestemmer hvordan vi tenker, hvilke minner vi bærer på, hvordan
vi står og sitter og går – i det hele tatt all informasjon som
gjør at du er du og jeg er jeg. Hvor mye informasjon kan det dreie
seg om? Hvor mye er det plass til der inne?
Dette har
hjerneforskere og informasjonsteoretikere grublet over i lang tid, og
det er utført studier med tildels svært forskjellige resultater.
Hjernen din inneholder godt og vel 100 milliarder nevroner. Hvert
nevron er knyttet til andre nevroner med flere tusen synapser, og
hver synapse kan lagre et stort antall bits. Et hyppig sitert
resultat er at hjernen i alt kan lagre ca 2,5 petabytes, eller 2,5
millioner gigabytes. (Professor Paul Reber: «What is the Memory
Capacity of the Human Brain?», Scientific American, 01.05.2010.)
Andre resultater varierer fra 10**15 til 10**17 bits, men det later
til at 2,5 petabytes er det estimatet de fleste forholder seg til.
Andre
forskere har gjort grundige analyser av hvor mye informasjon
synapsene kan lagre og formidle; se for eksempel «Nanoconnectomic
upper bound on the variability of synaptic plasticity» fra ei
forskergruppe ved MIT ( https://elifesciences.org/articles/10778
). Jo mer du fordjuper deg i slike studier, jo tydeligere blir det at
hjernen er en uhorvelig kompleks innretning. Derfor er alle tall for
lagrings- og behandlingskapasitet usikre, tentative og tildels
irrelevante. Saken blir ikke enklere av at informasjon som lagres
biologisk egentlig ikke lar seg redusere til noe så enkelt som
nuller og enere: Kroppen fungerer analogt, ikke digitalt, og det blir
ikke akkurat det samme. Spør en vinylentusiast om hvorvidt rockens
klassikere ytes full rettferdighet når de utsettes for digital
lagring og gjengivelse. Len deg så tilbake, lytt og lær! Men
uansett må vi gjøre så godt vi kan, utilstrekkelig og ufullkomment
som det alltid blir, og jeg bruker de beste tallene jeg klarer å
finne.
Bare
en ørliten del av all informasjon som hjernen lagrer ligger i det
lille hjørnet vi kaller «bevissthet». Resten er summen av
sanseinntrykk du har mottatt gjennom livet, sammen med de rutiner,
innfall og tilbøyeligheter du (eventuelt) måtte være født med:
Din personlighet, i aller videste forstand. For å si det med
mesteren: «Det
gyntske selv, – det er den hær af ønsker, lyster og begær, –
/det gyntske selv, det er det hav af indfald, fordringer og krav,/
kort alt, som netop mit bryst hæver, og gør at jeg, som sådan,
lever.» Bare
ei ørlita vik av dette store havet ligger i bevisstheten.
Skal du
hjernevaskes og omprogrammeres, så er det denne informasjonen som må
endres, og ingen – unntatt muligens Bill Gates – aner hvordan det
skal gjøres.
Flinke folk
strides om hvor mye av denne informasjonen som er medfødt. Noe er
det: Du er født med reflekser og automatiske rutiner som beskriver
hvordan hjertet ditt skal slå og pusten din skal gå, men også
hvordan du skal spise, gjøre fra deg, skrike og vokse, ta til deg
kunnskap og utvikle deg; hvordan du skal knytte deg til andre, lære
å gå, lære å snakke. Det diskuteres i hvilken grad temperamentet
ditt (ikke minst det ustyrlige sinnet ditt) er medfødt eller
tillært, om språkevnen er et reint instinkt eller styrt av
kulturen; om kjønnsroller er helt eller delvis eller slett ikke
kulturbestemt – og så videre. Men etterhvert fylles tomheten i
hodet ditt (eventuelt: Endres innholdet i hodet ditt) av informasjon
som du mottar gjennom sansene.
Hvor
mye informasjon mottar du? Se deg omkring: Hvor mange tusen, eller
hundre tusen, eller millioner pixler trengs for å beskrive hele det
landskapet du ser i minste detalj? Snu på hodet: Du ser et annet
bilde, bestående av like mange tusen, hundre tusen, millioner
pixler. Andre flinke folk har beregnet omtrent hvor mye informasjon
dette blir. Og når alle andre kilder svikter eller gir vage svar,
går jeg til Encyclepedia Britannica
(https://www.britannica.com/science/information-theory/Physiology
). Der står følgende: Gjennom øynene mottar vi 10 millioner bits
pr. sekund. Gjennom huden mottar vi 1 million bits pr sekund; gjennom
ørene 100.000; gjennom luktesansen 100.000; gjennom smakssansen bare
1.000. Og enda har de ikke regnet med smerter, velvære eller andre
fornemmelser inne i kroppen. Totalt forsyner sanseapparatet deg altså
med en informasjonsstrøm på over 11,2 millioner bits i sekundet.
Bare en forsvinnende liten del blir lagret i den tynne overflata vi
kaller bevisstheten.
Lagret
blir de likevel. 20 år seinere får du se det samme landskapet
igjen, og da gjenkjenner du det umiddelbart. Du kan ha problemer med
å beskrive personen du traff i går – men når hun dukker opp,
kjenner du henne straks igjen. En besynderlig duft av brent leire får
deg plutselig til å minnes en opplevelse i barndommen.,, Hvor har
disse bildene og denne duften vært i mellomtida? Ett eller annet
sted inne i huet ditt. Der ligger alle de bildene, luktene,
melodiene, minnene du ikke
klarer
å kalle fram igjen akkurat nå.
Hvordan stemmer dette med de 2,5 petabytes som hodet ditt skal kunne
lagre? 8 bits utgjør 1 byte, i hvert fall i EBCDIC-formatet som jeg
lærte i mine formative IT-år. 11,2 millioner bits i sekundet er
altså 1,4 millioner bytes i sekundet. Anta at du sover
gjennomsnittlig 8 timer i døgnet, og at hjernen din ikke mottar en
eneste bit i disse timene. (Det er ikke riktig, men vi må nøye oss
med ca.-tall i sånne regnestykker.) Jeg ganger bytes pr. sekund med
sekunder, gtimer og år, og finner: I løpet av mine første 75 år
har jeg mottatt 2,2 petabytes gjennom sansene. Det er snart fullt!
Og jeg sover ikke brått så mye som åtte timer om natta heller.
Hvor
mye av denne informasjonen kommer inn i bevisstheten? Ikke stort, sa
jeg. Eksempel: Tradisjonelt er det menneskelig tale som utgjør den
viktigste informasjonsstrømmen inn til bevisstheten. Ei
forskergruppe har studert hvor mye informasjon som bæres av vanlig
dagligtale på mange forskjellige språk: «Different
languages, similar encoding efficiency: Comparable information rates
across the human communicative niche» (
https://advances.sciencemag.org/content/5/9/eaaw2594
).
Det viser seg at resultatene er forbausende like, uansett språk:
Gjennomsnittlig 39 bits, pluss minus noen få bits, pr. sekund. Jeg
runder av til 5 bytes pr. sekund.
Hvis
Bill Gates vil erstatte innholdet i hjernen din i denne farten, må
han snakke uavbrutt i 15,8 millioner år.
Når du lytter til tale, kan du ofte
klare å holde på med én ting til uten å miste konsentrasjonen.
Altså kan det gå litt raskere hvis du konser helt og holdent på
den infoen du vil få inn i bevisstheten, for eksempel ved å lese.
Bill Gates kan altså (kanskje) hjernevaske meg litt raskere hvis han
tvinger meg til å se en sammenhengende tekst for mitt indre øye.
Normal lesehastighet er ca 300 ord i minuttet. Jeg klarer kanskje,
hvis jeg konsentrerer meg intenst og ikke har en eneste bekymring her
i verden, å komme opp i 600 ord i minuttet. Da blir jeg sliten i
huet etterhvert. Medregnet mellomrom, linjeskift, innrykk og alle
slags tekstlige finurligheter inneholder skriften kanskje så mye som
10 bytes pr. ord. Altså leser jeg, hvis jeg tar meg kraftig sammen,
100 bytes i sekundet. Med fortløpende tekstvising, 24 timer i
døgnet, kan Gates klare å fylle hele hodet mitt med ny informasjon
på litt under 800.000 år.
Krever
jeg for mye? Er det ikke nok at Bill Gates klarer å fylle den vesle
delen av hjerneinnholdet der bevisstheten min ligger? Det går
unektelig mye raskere.
Men
nei, du: I den store, ubevisste delen av hjernen min ligger som sagt
alle fordommene mine, alle erindringene, alle mine automatiske
vurderinger. Smaken, tilbøyelighetene: Hvorfor synes jeg at tjukke
l-er er tøffere enn tynne l-er? Hvorfor liker jeg kvinnfolk bedre
enn karer? Hvorfor blir jeg så sint når jeg hører at --
Ikke
før er den plagsomme stemmen fra Bill Gates borte fra mitt indre
øre, så fylles bevisstheten opp igjen fra dette havet av «indfald,
fordringer og krav» som fortsatt er der. Bevisstheten er ei lita vik
av havet, sa jeg, og sakte men sikkert skiftes vatnet i vika ut av
strømmer og tidevatn. Hele havet må erstattes hvis Bill Gates skal
ha noe håp om å endre min personlighet: Bare da får han full
kontroll over alle mine tanker, ord og gjerninger.
Han
er nok nødt til å gå elektronisk til verks! Det går vanligvis
noen størrelsesordener raskere.
I
kultfilmen framfor noen for paranoikere, «Matrix», sprang folk inn
i ei ringebu og slo et bestemt nummer når hodene deres skulle
oppdateres. Filmen er fra 1999, og da fantes det røde telefonkiosker
med analogsamband. I beste fall kunne en slik kiosk være utstyrt med
en forbindelse på 4.800 baud, det vil si 4.800 bits pr. sekund. Det
blir 600 bytes i sekundet. Ved full elektronisk utnyttelse av
analogsambandet kunne personligheten altså være oppgradert i løpet
av litt under 80.000 år. Litt for lang tid hvis han har det travelt
med å hjernevaske meg, antar jeg.
Men
kanskje det analoge sambandet i «Matrix» var skiftet ut med et
digitalt ISDN-samband, med en kapasitet på hele 64 Kbit/s? Da ville
full oppgradering ha gått unna på under 10.000 år!
Teknologien
blir stadig mer effektiv. I årevis har folk med tinnfoliehatter vært
bekymret for kommunikasjonssatellittene i geostasjonære baner som
fyller hodene på folk uten slike hatter med søppel. ViaSat-1 ble
sendt opp i 2011. Den satte en ny standard for overføring, med en
kapasitet på 140 Gbit/sekund. Hvis hele denne kapasiteten ble satt
inn i anstrengelsene for å oppgradere hjernen din, kunne hele jobben
være gjort på fire og et halvt år! En helt ny standard i
tankekontroll – ikke rart at folk skaffet seg tinnfoliehatter.
Men
antakelig trengs det mer enn bare båndbredde for å skifte ut
innholdet i en hjerne: Det trengs et mottakerapparat også, og
prosessorer som oversetter elektromagnetiske signaler til
nerveimpulser inn på synapsene. Mikrobrikkene til Bill Gates er
nettopp slike prosessorer. Så snart du kommer inn i et område der
5G-nettet er aktivt begynner disse brikkene å lage signaler i
hjernen din, og sakte men sikkert blir minnene, fordommene og
personligheten din skiftet ut. Dataraten kan bli inntil 20
Gbit/sekund, står det i reklamen.
Hva!
Bare 1/7 av kapasiteten til ViaSat-1! - Ja, fordi ViaSat-1 skal
betjene mange millioner brukere om gangen. Det skal ikke en
5G-antenne, som dekker et begrenset område. (For eksempel området
sør for Skykjuåsen på Bjonskauen. Da blir det kanskje dekning på
Kvernvoldssetra også! Det ser jeg fram til.)
Men
med 1/7 av kapasiteten til ViaSat-1 må du belage deg på at full
oppgradering av innholdet i hodet ditt tar 7 ganger så lang tid også
– altså nesten 32 år. Da må båndbredden være 100 % utnyttet
til dette ene formålet i alle disse åra, så du får pent holde deg
innafor dekningsområdet til antennemasta som kommer opp i nærheten
av Sølvsberget, hvis det er der du bor. Andre brukere får finne seg
noen andre master i mellomtida.
Kanskje
Bill Gates kan oppnå mye med litt mindre fullstendig oppgradering?
Han lar deg beholde noen minner, noen innøvde ferdigheter og noen
tvangsforestillinger; de er ikke viktige i hans onde plan. Men da må
han vite hvilke minner og forestillinger det er OK å la deg beholde.
Da må han kartlegge deg først; da må datastrømmen gå den andre
vegen, og da går kanskje vinninga opp i spinninga. Eller omvendt.
Husk
også på at det er svært sjelden en tjeneste kan utnyttes 100 %
hele tida også. Hvis du kan din køteori, så veit du at køtida inn
mot en tjener som er 100 % utnyttet er uendelig lang. Det er kanskje
ikke så ille hvis det ikke oppstår noen kø, sia denne antennen
bare skal betjene én bruker – nemlig deg. Men sett at flere
brukere må dele på tjenesten? Det er jo ikke bare du som skal bli
en viljelaus slave: Det finns fem millioner andre norskinger også.
Alle må oppgraderes, hvis Bill Gates skal nå sin onde plan. Må
hver av dem ha en dedikert 5G-sender? Det kan fort bli i dyreste
laget for konsernet hans, verdensherredømme eller ikke.
Jeg
trur ikke han har tid til å vente i 32 år. Han må finne på noe annet;
5G holder ikke i hans onde plan.
Hjernen
er en fantastisk maskin. Det blir ofte tatt for gitt at hjernens
hovedfunksjon er å generere bevissthet, men det meste tyder på at
«bevissthet» er en liten ekstraoppgave som den har påtatt seg i
løpet av de siste par hundre millioner år, fordi det kan gi en
marginal fordel i evolusjonen. Mye viktigere er sånne oppgaver som
at den setter sammen en haglskur av fotoner til bilder og kaskader av
vibrasjoner til lyder; at den tolker disse bildene og lydene og
avgjør hvordan organismen skal reagere på dem; at den deretter
sender ut de impulsene som sørger for at disse reaksjonene blir
gjennomført. Alt dette skjer altså kontinuerlig, uten bevisst
innblanding. Det samme gjelder innlærte, automatiserte ferdigheter
som å gå – hvordan skulle du klare å flytte beina ett eneste
skritt hvis du måtte sende bevisste ordre til hver eneste muskel,
hver eneste sene, om hvordan de skal utføre sine deler av dette ene
skrittet?
Når
du kommer i skade for å legge handa på ei glovarm plate, reagerer
hjernen din lynraskt på mottatte impulser. Den sender ut et
fyrverkeri av nye impulser som gjør at du reagerer like lynraskt ved
å nappe til deg handa. Skulle hjernen og kroppen ha ventet mens den
trege bevisstheten din analyserer informasjonen og legger en
aksjonsplan, ville det lukte svidd kjøtt før du rakk å begrense
skaden. Og når det gjelder hjerteslagene dine --
Som
sagt, en fantastisk maskin; antakelig den mest avanserte i det kjente
univers. Det gjelder enten den sitter i et menneske eller i ei kråke.
Hundre milliarder koplingsbokser, som alle står i forbindelse med
flere tusen andre koplingsbokser, behandler og distribuerer elleve
millioner impulser hvert eneste sekund.
Det
kommer til å ta lang tid før Bill Gates, Illuminati, jøden Soros
eller reptilianerne fra det ytre rom får elektronisk kontroll over
alle dine tanker, ord og gjerninger. I mellomtida kan du trygt ta
vaksinen din og legge tinnfoliehatten på hylla.