Det kommer alltid en krise! Da må alle få kompensasjon.

 

Talspersonen for Norsk Hytteeierforening er bekymret: Noen hytteeiere har opplevd seksdobling av strømprisen! Skrekkeksemplene omfatter hytteeiere som har måttet betale over 2.000 kroner for en måned. Talspersonen krever at strømkompensasjonen skal gjelde hytter også, for «dette er nok en situasjon som er kommet for å bli». Da blir det mindre attraktivt å eie hytte, og det vil føre til at det blir bygd færre hytter, meiner han.

Rekk opp handa, alle som synes det er trist hvis tempoet i nedbygging av natur blir bremset litt! Men jeg trur han tar feil, dessverre. Folk som betaler noen millioner for en heltidsbolig som kalles «hytte» lar seg ikke skremme av et par tusen kroner for strømmen. (De skrur vanligvis strømmen av og på med mobilen, så hytta bruker nesten ikke strøm når ingen er der.)

Som eier av Kvernvoldssetra synes jeg selvfølgelig at strømregninga er blitt stiv i det siste. Men jeg har ikke klart å mobilisere noe samfunnsøkonomisk argument for at jeg skal få billigere strøm der også, i tillegg til den kompensasjonen jeg får her jeg bor. Men hvorfor ikke? Alle bør jo få kompensasjon for alt.

I 2020 fikk næringslivet kompensasjon for tap de ble påført av alle slags koronatiltak. Ifølge oversikten fra Dun og Bradstreets, som «Aftenposten» publiserte 17. januar, gikk det ikke fullt så ille som nesten alle varslet at det ville gå: Resultatgraden for alle bransjer under ett gikk opp fra 5,4 % til 7,2 %. Størst var framgangen i «Kultur og underholdning», fra 4,5 % til 12,1 %! Sånn kan det gå når den snille Staten tar utgiftene og kompenserer gavmildt for bortfall av inntekter. Og er det noen bransje som har sluppet til i mediene med klaging over tapt lønnsomhet, så er det «Kultur og underholdning».

Det skal sies at oversikten dekker bedrifter med mer enn 1 million i omsetning. Enkeltpersoner kan altså ha kommet mye dårligere ut. Men andre enkeltpersoner har kommet mye bedre ut – det gjelder særlig direktørene. Flyselskapet «Norwegian» måtte reddes i et par omganger, og noen av støttemidlene gikk med til å gi direktørsjiktet ekstra millionbonuser for at de skulle fortsette å være direktører. Bonusene kom i tillegg til lønna, som var til å leve av allerede.

Og nå melder «Dagens Perspektiv» at bonusutbetalingene i næringslivet i 2021 økte med mer enn 6 milliarder. Sånne bonuser betales oftest basert på økonomiske resultater, det vil si inntekter minus utgifter. Kompensasjonene er inntekter, og har altså bidratt til å sikre større og flere bonuser enn noen gang tidligere.

Det er alltid ei krise! Først koronaen, nå strømmen, og snart kommer antakelig økonomiske straffereaksjoner mot Russland. Da blir det slutt på lakseeksporten østover, og da må jo oppdrettsmilliardærene få kompensasjon. - Og uansett hvor mange milliarder den til hver tid sittende Regjering punger ut med i kompensasjon, så finnes det alltid populister (Rødt, SV, FrP) som forlanger at den må punge ut mer. Og sia de holder mindretallsregjeringene som gisler, så bruker de å få viljen sin. Det gjaldt under Solberg, og det gjelder under Støre.

Vi svømmer jo i penger her i landet! Det er fritt fram å forsyne seg fra avkastningen på «Norges Pensjonsfond Utland». Oljefondet, med andre ord.

Oljen og gassen utgjør ressurser som kommer til å ta slutt. Naturen bruker hundre millioner år, minst, på å erstatte de rikdommene vi har pumpet opp. Derfor ble det vedtatt at oljefondet skulle sikre avkastning til etterkommerne våre i all overskuelig framtid. Populister, derimot, ser sjelden lengre fram enn til neste strømregning, og de bruker å få viljen sin.

Og det kommer alltid en krise.

I neste pandemi kan det bli ekstra farlig å bo i by

 

Denne pandemien kommer til å fisle bort til slutt, takket være nye varianter og flere vaksiner. Men det kommer flere pandemier, i morgen eller om ti år, og den neste kan godt være mye farligere enn den vi plages av nå. Svartedauen tok livet av halve befolkningen her i landet.

Gran kommune skal lage ny samfunnsplan. Den skal inneholde ROS-analyse («Risiko og sårbarhet») for forskjellige ulykker: Flom, brann, skred, og så videre. Ut fra erfaringene de siste to åra foreslo jeg i kommunestyret at det også skulle vurderes om fortetting og sentralisering medførte økt risiko for smittespredning ved framtidige pandemier. Men det ville ikke sentraliseringspartiene (Ap, SP og H) ha noe av, så forslaget ble nedstemt.

Derimot vedtok jeg sjøl å gjøre en liten analyse for egen maskin, basert på statistikker som bl a VG publiserer. ( https://www.vg.no/spesial/corona/ ) Jeg gikk gjennom alle kommuner i Innlandet og delte dem i tre grupper: Kommuner med mindre enn 5 innbyggere pr kvadratkilometer, kommuner med 5 til 10 innbyggere pr kvadratkilometer, og kommuner med over 10 innbyggere pr kvadratkilometer. Så hentet jeg tall for totalt antall registrerte smittetilfeller pr kommune fram til 5. januar 2022. Jeg fikk følgende resultater:

• De 21 kommunene med under 5 innbyggere pr kvadratkilometer hadde tilsammen 1974 smittetilfeller, fordelt på 59.363 innbyggere –  i snitt 33 pr. 1000 innbyggere.

• De 12 kommunene med 5 til 10 innbyggere pr kvadratkilometer hadde tilsammen 2715 smittetilfeller fordelt på 64.845 innbyggere - i snitt 42 pr. 1000 innbyggere.

• De 13 kommunene med mer enn 10 innbyggere pr kvadratkilometer hadde tilsammen 11.082 smittetilfeller fordelt på 245.832 innbyggere - i snitt 45 pr. 1000 innbyggere.

Så langt kommunene i Innlandet, inklusive de få og små byene her. Hva med landets store byer?

Jeg hentet tall for Oslo, Bergen,Trondheim, Stavanger, Tromsø og Bodø. Tilsammen hadde disse byen 155.435 smittetilfeller, fordelt på 1.339.238 innbyggere – altså 116 pr. 1000 innbyggere.

Ser vi på hver enkelt by, kommer Oslo dårligst ut med 162 tilfeller pr. 1000 innbyggere. Tromsø hadde 88; Bergen 79.

Tilfeldige variasjoner har selvfølgelig påvirket tallene, særlig for de minste kommunene: Et bønnemøte med en superspreder til steds kan ha sendt statistikken i en liten kommune til himmels. Men i gjennomsnitt jevner tilfeldighetene seg ut, og tendensen er utvetydig.

Smittetallene for de forskjellige kommunene oppgis temmelig fullstendig. Statistikken over antall koronadødsfall pr. kommune, derimot, er dessverre svært mangelfull. VG førte slik statistikk fram til 4. oktober 2021, men de skriver at mange sjukehus ikke har villet oppgi hjemkommunen til folk som dør på sjukehuset. Jeg hentet likevel tallene fram til 4. oktober i fjor fra VGs arkiv. De må altså tas med et par store klyper salt, men de tallene som det var mulig å få tak i viste følgende:

• Kommuner med under 5 innbyggere pr kvadratkilometer: 8 dødsfall pr 100.000 innbyggere.

• Kommuner med 5 til 10 innbyggere pr kvadratkilometer: 6 dødsfall pr 100.000 innbyggere.

• Kommuner med mer enn 10 innbyggere pr kvadratkilometer: 8 dødsfall pr 100.000 innbyggere.

• De 6 byene: 12 dødsfall pr. 100.000 innbyggere. Her var det 4 byer som nesten ikke hadde registrert dødsfall, og da tviler jeg enda mer på datakvaliteten. Her er de tallene som var registrert for de to største byene:

• Oslo: 16 dødsfall pr 100.000 innbyggere.

• Bergen: 20 dødsfall pr 100.000 innbyggere.

Også her er det lett å se en klar tendens, sjøl om tallene for antall dødsfall er mangelfulle og antakelig inneholder systematiske feil. 

Gitt nok data, arbeidskapasitet og tid ville jeg dessuten ha registrert alderssammensetning og tettstedsstruktur i hver kommune: Det kan jo hende at i én tilsynelatende spredtbygd kommune bor omtrent alle innbyggerne i ett tettsted, mens resten av kommunen er skau og fjell. I en annen kommune med like mange innbyggere kan alle bo spredt utover. Hadde dataene vært tilgjengelige, kunne jeg ha beregnet antall smittetilfeller pr 1000 innbyggere i tettsteder, kontra antall tilfeller pr. 1000 innbyggere som bor spredt. Og hvis viljen hadde  vært der, kunne Gran kommune ha gjort dette som del av ROS-analysen i samfunnsplanen. Men det ville altså ikke sentraliseringspartiene, som fortsatt ivrer for mer fortetting og flere folk til tettstedene.

Jeg meiner likevel det er grunnlag for å påstå: Kommer det en pandemi som smitter like lett som koronaen, men som tar livet av 10 % eller mer av alle som blir smittet, blir det farlig å bo alle steder. Men det blir ekstra farlig å bo i by, og i storbyene blir det livsfarlig. Det tryggeste blir nok å bo spredtbygd.

Da er det godt å vite at vi nå har infrastruktur og teknologi som tillater at stadig flere kan bo utafor sentrene og utføre store deler av arbeidet sitt over nettet. Den (relativt) snille og greie pandemien vi fortsatt strever med har lært både sjefer og ansatte at en slik livsstil er fullt mulig i praksis, ikke bare i teorien.

Se dessuten: http://kvernvold.blogspot.com/2020/04/den-neste-pandemien-kan-bli-mye-verre.html

Kjetil Rolness, gassen og regnestykkene

 

Så var det Rolness igjen, da, populismens intellektuelle alibi i Aftenposten. Han har oppdaget at mange har mistet tillit til regjeringen i det siste. Dette er mat for mons: Rolness henter fort fram alle nettets begrunnelser for tapt tillit og slutter seg helhjertet til dem. Nok en gang oversetter han Facebook-kommentariatets ubeherskete utbrudd til noenlunde velskapte og sammenhengende setninger. Dermed kan du og jeg få våre daglige ergrelser servert i lettleste porsjoner av rettferdig harme og nikke gjenkjennende: Akkurat sånn er det, ja! Han treffer spikeren på hodet. (Kjetil Rolness: «Tilliten rakner», Aftenposten, 8. januar.)

Denne gangen tar han for seg – du gjettet det! - strømpriser, korona og alt som ellers er plagsomt for regjeringen Støre akkurat i dag. Jeg skal ikke gå gjennom hele smørbrødlista; jeg skal bare ta for meg en påstand som gjentas så plagsomt ofte av alle slags populister at jeg vil bidra det vesle jeg klarer til å legge den død og makteslaus: «Vi kan drive vanlige folks strømregninger videre til værs ved å «fullelektrifisere» samfunnet», skriver Rolness. «Inkludert oljeplattformene, med null global klimaeffekt (den sparte gassen blir bare brent i andre land).»

Resonnementet er akkurat det samme som følgende: Hvis du reduserer unødvendig kjøring med dieselkokeren din, fører det bare til at innenlandsk oljeforbruk blir litt mindre, og at eksporten øker tilsvarende. Alle kutt i karbonutslipp her i landet er altså bortkastet; det fører bare til at mer karbon slippes ut i utlandet.

Jeg er helt sikker på at sosiologer, også Rolness, lærer å regne i løpet av utdannelsen. Av og til passer det likevel å glømme logikken og regneferdighetene når de kommer i vegen for et lettvint populistisk poeng:

Det er nemlig slik at gassen som eksporteres i stor grad blir brukt i kraftverk til fortrengsel for køl. Køl slipper ut ca 380 g CO2 pr kWt som blir generert (og ca 1.000 når du regner med at sånne kraftverk bare har en virkningsgrad på 38 %). Naturgass slipper ut halvparten. Noe av gassen går kanskje også til oppvarming, til erstatning for kølkraft – det gir enda større utslippsreduksjoner.

Den gassen vi ikke brenner hvis vi elektrifiserer sokkelen, gir altså reduserte utslipp BÅDE på Nordsjøen OG i Tyskland. - Det kan Rolness finne ut hvis han gidder, men da forsvinner ett av hans retoriske poeng som dogg for sola.

Om dette er den beste bruken av den ekstra elektriske kraften vi (forhåpentlig) kommer til å produserer, veit jeg ikke. Jeg holder en knapp på at det ville være mer effektivt – også i klimasammenheng – å eksportere kraften rett til det krafthungrende tyske markedet, til erstatning for kølkraft. Men det kommer ingen regjering til å våge å gjøre før denne vinterens folkestorm mot strømprisene er glømt. Og det blir den ikke med det første; populistene kommer til å holde vinterens strømkrise levende i vår felles hukommelse i årevis framover, som en dyster advarsel mot strømhandel med det fæle utlandet.

Koronasynsing om professorens frykt og beven i "Aftenposten"

 

Professor i filosofi, Einar Øverenger, har oppdaget at «politikere og presse har sviktet i pandemien». I tillegg er han, i likhet med et hopetall av mindre opphøyde synsere på Tryneboka og Twitter, blitt livredd for at det det skal bli innført koronapass. Dette føler han seg forpliktet til å meddele allmenheten. Da er det jo rimelig (?) at han tildeles fire sider i «Aftenposten» til professoral synsing. Sin frykt for koronapass begrunner og forklarer han slik:

«Et koronapass er ødeleggende, skremmende og farlig. ... Først og fremst er dette et uegnet tiltak, de vaksinerte blir også smittet. Å utstyre folk med synlige bevis på at de er innenfor eller utenfor, er en dårlig idé. ... Jeg har absolutt ingen forståelse for at politikere ønsker å innføre dette i Norge, det skaper et «oss» og «dem». Det er det motsatte av fellesskap.»

I et anfall av akutt sinnsforvirring kunne jeg finne på å si: Jeg har et synlig bevis på at jeg er «innenfor» i et bestemt fellesskap. Dette beviset heter førerkort. Det skaper et «oss» som har førerkort og et «dem» som ikke har. Hvorfor skal noen skyves ut av bilførernes fellesskap? Slipp alle ut i trafikken uten et kort som skaper det motsatte av fellesskap!

Det kunne jeg finne på å si, men jeg gjør det jo ikke. Den skremte professoren, derimot, sier akkurat det samme om koronapasset. Har han en eneste motforestilling mot sin egen, banale argumentasjon, så framgår det ikke av intervjuet.

«De vaksinerte blir også smittet.» Sier du det? Dette har altså ikke tilhengerne av vaksinepass tenkt på? Det er kanskje ikke gjort kjent gjennom mediene?

I mitt hypotetiske anfall kunne jeg også finne på å si: Krav til førerkort er et uegnet tiltak, for folk med førerkort kolliderer også. Opplæring, øvelseskjøring og førerprøve er bortkastet og bidrar til å skape det motsatte av fellesskap.

Men jeg sier ikke det heller! Jeg veit nemlig at ferdigheter i bilføring, dokumentert ved et førerkort, reduserer risikoen for å skade seg sjøl og andre ute i trafikken, sjøl om det ikke fjerner all risiko.

På samme måte: Hvis filosofiprofessoren hadde forholdt seg til noe så trivielt som tall og sannsynlighet, ville han ha visst at risikoen for alvorlig sjukdom blir kraftig redusert ved vaksinering. Det samme gjelder risikoen for å smitte andre.

Hvor mye kan vaksinepass redusere smittespredningen ved del-åpning av samfunnet? Det veit jeg ikke, og det veit ikke professoren heller. Men skal de siterte utsagnene oppfattes bokstavelig, så meiner han på ramme alvor at svaret er 0.

Dette er et faglig spørsmål. Det finnes kvalifiserte forskere som studerer sånne ting. Filosofiprofessoren er ikke en av disse. Men er reduksjonen stor nok til at det kan rettferdiggjøre bruk av vaksinepass? Det er et politisk spørsmål, som du og jeg kan vurdere akkurat like godt som en professor.

Professoren meiner nok at hans synsing er mer vesentlig enn de fleste andres: «Som professor ved en høyskole har jeg et ansvar for å delta i samfunnsdebatten. Min kjepphest i alle disse årene har vært å bringe min kunnskap inn i de debattene som foregår ... Jeg står i en humanistisk tradisjon som går tilbake til gresk tenkning og vektlegger individenes evne til selvbestemmelse.» Og sannelig legger han til: «Jeg forstår at makt og politikk handler om noe annet enn forskning og vitenskap.»

Han trur altså at det er ny kunnskap han bringer fram i offentligheten når han sier: «De vaksinerte blir også smittet».

Det er flere enn professoren som kan påberope seg en humanistisk tradisjon. I denne tradisjonen har individene en selvfølgelig rett til sjølbestemmelse. Og reell sjølbestemmelse medfører at man også bærer konsekvensen av sine valg og handlinger! Det er frivillig å lære å kjøre og å ta førerprøven for å få utstedt førerkort. Gjør du ikke det, så har du gjort et valg, og da er konsekvensen at du ikke får lov til å kjøre bil.

På samme måte: Det er frivillig om du vil la deg vaksinere. Men blir det innført vaksinepass, medfører valget ditt om ikke å la deg vaksinere den konsekvensen at du ikke slipper inn på steder hvor det kreves vaksinepass. En sånn liberal selvfølgelighet kan professoren sikkert også lese seg til hvis han leser noen av klasssikerne i den humanistiske, liberale tradisjon. For «sjølbestemmelse» uten konsekvenser er ikke sjølbestemmelse. Det er ansvarsfrihet.

Jeg veit ikke om jeg vil støtte innføring av vaksinepass eller ikke, hovedsakelig fordi jeg ikke har hørt hva fagfolk sier om hvor mye sånne pass kan hjelpe oss. Men når professorale banaliteter mot vaksinepass blir framført over fire sider, i et stemmeleie som om de uttrykker essensen av århundrers visdom, får jeg en ubendig trang til å kreve vaksinepass jo før jo heller.