Vi må reise oss mot mattediktaturet!

 

Dag etter dag blir vi fóret med bastante påstander om matte – av politikere, skolefolk, massemedier og andre som lever godt av mattesubsidier. Dermed skaffer de seg også enerett til å si og skrive om alt som handler om beregninger, alt fra økonomi til klima. Det er på tide med et folkelig opprør. Nå må vi som har erfaring og utdannelse fra livets lange skole si tydelig fra at dette orker vi ikke mer! Vi vil ikke ha dette mattediktaturet lenger.

Ta for eksempel den bastante påstanden om pi. (De skal til og med ha oss til å skrive denne magiske størrelsen med et tall som ikke finns på tastaturet til normale mennesker!) Fra barna kommer på skolen, blir det banket inn i hodene på dem at pi er 3,14159.... - Og så videre gjennom hele skolegangen og langt ut i det virkelige liv. Matematikkens yppersteprester finner dessuten på stadig flere desimaler og forlanger store forskningsmidler for å lage enda flere. Nå har de brukt store datamaskiner til å lage 31 trillioner desimaler, og enda er de ikke tilfreds! Dette krever enda større dataressurser enn det store pyramidespillet om kryptovaluta.

Pi skal være det tallet du får når du deler omkretsen av en sirkel med radien. Og enhver som har tegnet et runding kan jo fastslå at dette tallet kan variere ganske mye. Historisk veit vi at den har variert enda mer, og det kan verken forskere eller politikere gjøre noe med! Naturen gjør som den sjøl vil, helt uavhengig av oss mennesker.

Verdien av pi påvirkes som kjent av Jordas krumming, av banen rundt sola, av rommets krumning og mye annet. Gjennom millioner av år har den vært helt nede i 3, og langt over 3,25. Det finns for eksempel noen få uavhengige forskere som ikke støttes med millioner fra Forskningsrådet. Noen av dem arbeider med interessante teorier om at Jorda er flat, men da forutsetter de at pi varierer og blir større jo nærmere du kommer til Nordpolen. MSM setter selvfølgelig munnkurv på alle slike forskere! Men slike ting må det altså være lov å diskutere, ellers kommer forskningen aldri videre. Alle oppfatninger må få lov å komme fram. Folk med ti års universitetsutdannelse skal ikke ha enerett til å meine noe om pi!

Vi må altså reise oss mot mattehysteriet som gjør oss til lydige slaver av den statsautoriserte forskningen. Meld deg inn i den nye foreningen «Avvis mattehysteriet – kjemp for sanne verdier av pi!» Vi har allerede flere tusen medlemmer, for folket orker ikke mer.

Forskningen, politikken og Simen Gaure

 

Simen Gaure skriver ( https://www.aftenposten.no/viten/i/yRa50x/atomvinteren-var-80-tallets-skrekkscenario-hva-kan-vi-laere-fra-datide ): «På 1980-tallet var vi redde for atomkrigen og for konsekvensene av den, nedkjølingen som ble kalt for atomvinteren. Hvor kom den fra? Hvor ble den av?»

Det er ingen grunn til å tru at en atomkrig i dag vil være mindre forferdelig enn den var på 1980-tallene, sjøl om faren for slik krig ikke har vært like mye framme i offentligheten. Men Gaures ærend er ikke å avdramatisere atomkrigen; det er å fremme tanken på at klimatiske virkninger av atomkrig kanskje ikke er så dramatiske som man antok på 80-tallet. Så kopler han 80-tallets frykt for «atomvinter» med dagens klimaforskning, og antyder på subtilt vis at begge deler styres av forskernes politiske mål. På slutten skriver han nemlig:

"Den vitenskapelige utredningen av slike spørsmål fortsetter i dag, dog uten de helt store katastrofeoverskriftene og langt mindre dramatisk, kun 2–5 graders nedkjøling.

Akkurat hvorfor atomvinteren ble et så hett tema på 80-tallet, mens det ikke blir det nå, vet jeg ikke.

Muligens fremstår ikke 2–5 graders nedkjøling så dramatisk når verden allerede er livredd for en oppvarming på 2–5 grader? Kolliderer de to katastrofescenarioene?"

Her fastslås det altså at nedkjøling på «kun» 2-5 grader ikke er særlig dramatisk. Det er jo ikke mulig å utføre eksperimenter som kan verifisere eller avkrefte påstander om «kjernefysisk vinter». Men for 65 millioner år sia utførte naturen et eksperiment som i hvert fall kan minne om atomkrig, nemlig et gigantisk meteornedslag som førte til Jordas femte store masseutryddelse. Ifølge mange forskere skjedde det først kraftig avkjøling som varte i noen år, og deretter like kraftig global oppvarming. Og «kraftig» betyr, i denne sammenhengen, endring på 5 grader C: «Fem grader høres kanskje ikke så mye ut, men det var en enorm omveltning for livet på jorden. – Det er en veldig stor temperaturstigning. Hvis det skjedde i dag, ville konsekvensene for livet på jorden være verre enn våre verste estimater for de globale temperaturstigningene over det neste århundret, forteller Kenneth Macleod, som er professor ved Department og Geological Sciences ved University of Missouri, i en e-post til videnskab.dk.» ( https://forskning.no/ny-dinosaurer-fossiler/dinosaur-drepende-meteoritt-ga-jorden-heteslag/264487 )

Når det gjelder hva som skal til for å utløse istid, kan Meteorologisk Institutt opplyse: «Under siste istid var den gjennomsnittlige temperaturen i verden bare 4-8 grader lavere enn i 1850. En endring på bare noen få grader betyr altså dramatiske forandringer.» ( https://www.met.no/vaer-og-klima/klimasvar/klimaendringer-eller-global-oppvarming-hva-er-forskjellen-copy ). Det er altså ingen grunn til å avdramatisere globale temperaturendringer på 5 grader. Men Gaure skjønner veldig godt hvordan faktafornektere i klimadebatten vil bruke den avsluttende kraftsatsen hans: "Velger forskere hva de skal overdrive etter hvilke politiske prosesser de ønsker å påvirke? Ikke vet jeg."

Simen Gaure lurer på hva vi kan "lære av" skrekkscenariet fra 80-tallet. Han antyder, uten egentlig å ta ansvar for det han antyder, at dette skrekkscenariet ble fremmet ut fra politiske motiver, og at det samme gjelder vår tids skrekkscenarier fra klimaforskningen. Det er naturlig å møte ham med samme metode, ved å spørre:

Ligger det en politisk hensikt bak når Simen Gaure antyder at klimaforskere og meteorologer fremmer katastrofescenarier ut fra politiske motiver? - Ikke veit jeg.

Jon Helgheim meiner at innvandrerne må ta seg sammen

 

Jon Helgheim meiner alltid at innvandrerne må ta seg sammen. Om noe rammer dem er det deres egen skyld, og de ville få det mye bedre hvis de integrerte seg og fulgte skikk og bruk her i Norge, meiner Jon Helgheim. Sånne utsagn bruker følgerne hans å dele på Tryneboka, og så trykker de «Like» og skriver at innvandrerne kan pakke seg hjem hvis de har noe å klage på. (Og «hjem» i denne sammenhengen betyr aldri Stavanger eller Røros. Det betyr alltid Pakistan eller Syria. Aldri Ringelia; alltid Somalia.) Mange av dem skriver også ting som den som administrerer kontoen til Jon Helgheim bestemmer seg for å slette etter ei stund.

Denne gangen meiner Jon Helgheim at innvandrerne må ta seg sammen etter at FHI har publisert en rapport om Covid-19 blant innvandrere. ( https://www.fhi.no/publ/2021/covid-19-blant-personer-fodt-utenfor-norge-justert-for-yrke-trangboddhet-me/ ). Rapporten sier at innvandrere er kraftig overrepresentert i Covid-19-statistikken, men at sosiale forhold – trangboddhet, låg inntekt, yrker i servicenæringer som medfører mye kontakt – ikke er hovedårsaken, i motsetning til hva mange har antatt. Så da har Jon Helgheim straks konkludert med at innvandrernes kultur er grunnen til smittetrykket, og at forskere og politikere som leiter etter andre forklaringer bare ønsker seg mer politisk korrekte svar. ( https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Ga9XOm/naar-forskere-og-fagfolk-oensker-seg-mer-politisk-korrekte-svar ). Nå er ikke dette noe nytt; Jon Helgheim visste jo at kultur og religion var grunnen til smittetrykket blant innvandrere lenge før FHI laget noen rapport om saken. ( https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/Epw4EA/aftenposten-mener-heldigvis-har-ikke-frp-ansvar-for-haandteringen-av-k )

FHIs rapport handler riktignok slett ikke om «kultur og religion». Helgheim baserer altså sin konklusjon på forskningen i hans eget hode, nå som i andre saker der det står «innvandrere» i overskriften. FHI sier heller ikke at sosiale forhold ikke spiller noen rolle, slik Helgheim tillegger dem. Derimot sier de at sosiale forhold spiller mindre rolle enn mange har antatt. Da trenger vi ikke leite lenger, meiner Jon Helgheim, for han sitter klar med sitt vanlige svar.

Heldigvis finns det forskere som ikke lar populismen sette grenser for hva de skal forske på. To slike forskere heter Hugo Zeberg og Svante Pääbo. I en oppsiktsvekkende studie som ble publisert i fjor høst ( https://www.nature.com/articles/s41586-020-2818-3 ) viste de at befolkningen i Sør-Asia har en stor overrepresentasjon av genetiske varianter som disponerer for kraftig Covid-19: 30 % av befolkningen er bærere av den identifiserte haplotypen, mot 8 % i Europa, står det. Dette funnet forklarer at folk som har sine gener fra denne delen av verden løper mye større risiko for å bli alvorlig sjuke av Covid-19 enn vi blåøyde norskinger.

Ekstra pikant er det når de to forskerne fastslår at akkurat denne kombinasjonen er en arv etter vårt samrøre med neandertalere og denisovere. Så hvis innvandrere med røtter i disse delene av verden skal følge Helgheims råd og «ta seg sammen», må de skaffe seg en tidsmaskin og reise minst 40.000 år bakover i tid, sånn at de kan gripe inn mot uheldige aktiviteter blant være felles tipptipptipp....tippoldeforeldre.

Nå har europeere arvet omtrent like mye DNA (ca 2 %) fra neandertalere som indere og pakistanere, så det må ha vært en mekanisme i sørligere land som har selektert akkurat denne kombinasjonen og gjort at den har spredt seg i befolkningen. Annen forskning har for eksempel indikert at noen genetiske varianter fra neandertalere har hatt betydning for immunforsvaret.

Folk med genetiske røtter i Afrika sør for Sahara, derimot, kan pustet lettet ut når det gjelder arven etter det forhistoriske samrøret: I denne delen av verden finns det (nesten) ikke spor etter neandertalere. Skulle det bli funnet et neandertalgen sør for Sahara, er det nesten helt sikkert ført dit indirekte og mye seinere av folk fra Europa eller Midt-Østen. Men når det gjelder de mest mørkhudete blant oss spiller antakelig et annet forhold inn: D-vitaminmangel.

Det er en grunn til at jeg er lys i skinnet. Før tipptipptippene mine kom riende hit til landet med øksene og bølingene sine for fire-fem tusen år sia, til plage for alle som bodde her fra før, var befolkningen også her kledelig lysebrun i skinnet, ifølge nyere forskning. Det var et kraftig seleksjonspress som gjorde at hudpigmentet forsvant: D-vitamin produseres når solskinnet treffer huden, og får du for lite solskinn, får du for lite D-vitamin. Da stryker du med før du rekker å få særlig mange etterkommere. Dermed blir bleikfisene premiert med flest etterkommere, og resultatet ser du rundt deg i dag.

Mørkhudete folk som nettopp er kommet hit produserer ikke brått så mye D-vitamin som jeg. Sør for Sahara får du nok solskinn likevel; da er det viktigere å ha nok pigment, sånn at du unngår hudkreft. Derfor er den mørke huden blitt kraftig selektert i sørligere strøk. Og derfor lider mange mørkhudete av D-vitaminmangel, dersom de ikke får i seg nok Møllers tran. Etterhvert finns det mange enkeltstudier som indikerer at D-vitaminmangel er en risikofaktor ved luftvegsinfeksjoner. Legetidsskriftet Lancet har nylig publisert en metastudie (oppdatert fra en tilsvarende studie i 2017) som bekrefter at D-vitamin gir en viss beskyttelse mot slike infeksjoner. ( https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(21)00051-6/fulltext ) En indisk studie ( https://pmj.bmj.com/content/early/2020/11/12/postgradmedj-2020-139065 ) viser noe av det samme; likeens en studie fra Spania. Det virker fortsatt usikkert om D-vitamin kan hindre at du blir smittet, men de publiserte studiene tyder i hvert fall på at angrepet kan bli mildnet ved riktig inntak av vitaminer.

Det kan altså hende at innvandrere fra Afrika går rundt med en risikofaktor som verken de eller Jon Helgheim veit om, nemlig mørk hud. Den kan de heller ikke gjøre stort med, uansett hvor mye de tar seg sammen.

I tillegg må det nevnes at andre norske forskere er kritiske til (deler av) FHIs rapport. ( https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/pAz9BE/smitte-blant-innvandrere-vi-forholder-oss-i-aller-hoeyeste-grad-til-ek ) De meiner at den ikke har sett på sosiale forhold i tilstrekkelig detalj til at konklusjonen kan være sikker. Enda mer kritiske er de til Helgheims lettvinte forklaringer, som bare støtter seg på tanker inne i hans eget hode.

Av og til meiner FrPs talspersoner altså at det har vært forsket mer enn nok. I andre sammenhenger meiner de at det har vært forsket alt for lite! Det gjelder særlig ett område der de sikkert har tenkt å sette inn populistiske angrep fram mot valget, nemlig klimaet. De har nemlig vedtatt at det må forskes mer på mulige naturlige årsaker til klimaendringene.

Vedtaket deres sier ingenting om hvilke naturlige årsaker det ikke har vært forsket nok på. Jeg gjetter at det kommer de heller ikke til å si noe om, all den tid de fleste av dem ikke har peiling på hva det faktisk har vært forsket på.

Såvidt jeg har skjønt, har de også vedtatt at det ikke finns systemisk diskriminering i Norge. De fleste av dem unngår likevel å uttrykke seg så presist som åndsfrenden Jimmy Åkesson: I en valgdebatt kunne han fastslå at hvis innvandrere ikke blir ansatt, uansett hvor godt kvalifisert de er, kommer det av at «dom hör inte till här i landet».

For FrPs talspersoner meiner jo tross alt at innvandrere som alt er kommet hit kanskje kan høre til her, bare de tar seg sammen.

Kleptokratiet 2.0: Om likestilling, solidaritet og direktører

 

I et hierarkisk samfunn gjelder det en naturlov som bestemmer hvordan fellesgodene skal fordeles: Jo kortere avstand du har til makta, jo større del av godene får du. Jo kortere avstand til grautfatet, jo mer graut får du i bollen. - I mange afrikanske land er det en selvfølge at hvis du får en maktposisjon med tilgang til offentlige midler, så bruker du en del av disse midlene til å berike landsbyen din og slektningene dine. «Korrupsjon» heter det når det foregår i Afrika. I Norge heter det nettverksbygging.

I Norge roser vi oss av at vi har et egalitært samfunn. Slik skal det fortsatt være, ifølge valgtalene. En grunnleggende norsk verdi er fortsatt at «alle skal med». (I hvert fall nesten alle.)

Det er antakelig riktig at Norge er mer egalitært enn omtrent alle land vi kan sammenlikne oss med. Men også det norske samfunnet blir stadig mer hierarkisk. Den utviklinga er svært tydelig hvis man ser på hvordan lønnsforskjellene utvikler seg. Sagt kort: Sjefene forsyner seg stadig grådigere og med større selvfølgelighet. I store, halvstatlige selskaper beriker direktørene seg uten synlige hemninger av vår felles formue: Se «Det norske kleptokratiet» ( http://kvernvold.blogspot.com/2020/10/det-norske-kleptokratiet.html ). Begrunnelsen er alltid: «Vi må betale det det koster å få dyktige ledere.» Følgelig blir sjefene noen millioner kroner flinkere for hvert år som går.

Tilsvarende utvikling, i litt mindre format, ser en i det offentlige: Skoledirektørene i Oslo sitter atskillig nærmere skolebyråden enn norsklæreren, og får følgelig en mye mer spenstig lønnsvekst. På samme vis skyter lønningene til rådmennene i alle landets kommuner fart, sammenliknet med lønna til læreren, hjelpepleieren eller hjemmehjelpa. («Kommunedirektører», heter det visstnok nå, etter regelverket i liksom-likestillingen som herjer i kommunene. Men jeg skriver «rådmann» så mye jeg vil og så lenge det ennå er lov!) - I kommunen er alle på samme lag. Men det blir stadig mer strekk i laget.

Nettverket av stadig flinkere og dyrere direktører har også spredt seg til medlemsorganisasjoner som egentlig skal være basert på likestilling og solidaritet, altså den såkalte samvirkebevegelsen. For ei tid sia ble det dokumentert at de åtte områdedirektørene i COOP hadde lønn som kunne sammenliknes med direktørlønn i oljebransjen. ( https://www.nettavisen.no/okonomi/her-er-coop-toppenes-monster-lonninger/s/12-95-3424103517 ) Best betalt var sjefen for COOP Midt-Norge med 11,2 millioner; deretter fulgte sjefen for COOP Øst med 8,8. I tillegg kommer generøse pensjoner og sluttpakker hvis de av en eller annen grunn må gi seg. Ingen av de åtte hadde lønn under 2 millioner.

Nettstedet «Smarte penger» ( https://www.smartepenger.no/ ) har beregnet gjennomsnittslønn for fulltidsjobb i Norge de siste 30 år. Ifølge deres tabeller har dette gjennomsnittet økt med 52 % fra 2007 til 2019. COOP-direktører har hatt en litt annen lønnsutvikling: I 2007 tjente den best betalte av dem 1,8 millioner, som sikkert også var til å leve av. Men i 2019 tjente altså den best betalte 11,2 millioner. Det tilsvarer en vekst på 522 %! Direktørene må være blitt nesten ufattelig mye flinkere på bare 12 år. Hvordan kunne butikken i det hele tatt gå rundt i 2007?

Nyss har det vært oppstuss rundt en annen gigant tuftet på medlemsfordeler og fellesskap, nemlig OBOS. Der ble toppsjefen i 2020 begunstiget med 4,6 millioner i samlet lønn. Det er verdt å merke seg at oppnådd bonus utgjør over 800.000. Målet som resulterte i en så feit bonus var overskuddet. Det setter unektelig selskapets (lukrative) salg av utleieboliger i et helt nytt lys: Hvis disse leilighetene var blitt solgt til sjølkost til medlemmer, kunne overskuddet, og dermed bonusen, fort ha blitt ansless!

OBOS-sjefen har dessuten en direksjon. Jeg har ikke klart å finne ut hvor mye den kostet i fjor, men i 2018 hadde også disse direktørene til salt på egget. ( https://finansavisen.no/nyheter/boers-finans/2019/04/saa-mange-millioner-fikk-obos-sjefen-i-loenn ) Jeg klarer ikke helt å forestille meg at de har gått særlig mye ned i lønn etter det.

Vi kan fastslå: Det er ikke bare halvstatlige selskaper som har mekanismer for at ledelsene skal kunne grafse til seg av fellespotten. Det samme skjer i bedrifter som er bygd på samvirketanken, hvor overskuddet og fordelene skulle gå til medlemmene. Hvorfor har dette skjedd?

Dette har skjedd fordi slike bedrifter sakte men sikkert også er blitt del av nettverket av direktører og styreledere. Også disse styrerommene er blitt sauset inn i ideologien om hvor ufattelig verdifulle de dyktige lederne er. Derfor må de lønnes, og lønnes, og lønnes. (Og de dyktige lederne, de slumper i ni av ti tilfeller til å være folk vi kjenner; folk som likner på oss, og som en gang kommer til å sitte i våre styrer.)

Overskuddet i en virksomhet skapes av hele organisasjonen. Men når overskuddet er skapt, skal det fordeles, og det blir gjort av dem som har makt til det – det vil si ledelsen. Når ledelsen stort sett bare omgås andre ledelser som snakker om hvor viktig det er å ha dyktige ledelser, bygger de seg en sjølforståelse som gjør det helt naturlig å berike seg. Hva skulle vitsen med en maktposisjon ellers være?

Gjennom forskjellige medlemskort har jeg også noen ørsmå maktposisjoner. Og nå bruker jeg nok medlemskortet i COOP litt sjeldnere enn før.