I ytterkantene av det politiske spekteret hersker det en oppfatning om at Staten flår vanlige folk med strømprisene – enten fordi Styresmaktene (det vil si Vedum og Støre) er inkompetente, fordi de er ufølsomme eller fordi de er korrupte. Eller muligens alle tre samtidig. Denne oppfatningen illustreres av utallige aggressivt-humoristiske vitsetegninger som spres på nettet, hvor de to fraskrives all ære og kunnskap fordi de ikke klarer (eller prøver) å holde strømprisene nede på det nivået som folk er vant til.
Både Listhaug og Moxness har lest et sted at «produksjonskostnaden» for strøm er 12 øre pr kWt. Følgelig krever de at det innføres en makspris på i hvert fall ikke mer enn 50 øre. (Sia Rødt befinner seg enda lengre unna risikoen for noen gang å få politisk ansvar enn FrP gjør, er de tidvis enda freidigere, og har vært nede på 30 øre som en rettferdig og realistisk pris.)
Norge har Europas mest generøse strømstøtteordning. Men her i annerledeslandet har vi krav på å få alt vi ønsker oss, så ingen støtteordning er bra nok før vi kan fyre og vaske og dusje så mye vi lyster uten å tenke på strømprisen. Imens faller bombene i Ukraina, og ellers i Europa må vanlige folk velge mellom å sulte og å fryse.
Det er en vanlig oppfatning at hvis vi ikke hadde kraftutveksling med utlandet, så ville vi ha mer enn nok strøm til vår egen bruk. Da kunne vi sette akkurat de prisene vi ville, uten å bry oss om noe så tarvelig som «markedet». Hvorfor skal vi bry oss om at det er skrikende energimangel i hele Vest-Europa på grunn av Putins krig? Vi har så vi klarer oss sjøl; la resten av Europa klare seg så godt de kan – de kan jo kjøpe norsk gass, for eksempel.
Gassprisen i 2022 har vært helt oppe i 6000 kroner pr. fat oljeekvivalent. Det tilsvarer kr 3,75 pr kWt varmeenergi, men når gassen brukes i et kraftverk med virkningsgrad 0,40, blir produksjonskostnaden for strømmen over 9 kroner pr. kWt. Norge kunne altså senke strømprisene i Europa ved å pålegge operatørene på norske felt å selge gass mye billigere til EU og Storbritannia. Gjør vi det? Kommer ikke på tale! Markedet må få virke. Men bare på gass; ikke på strøm! I hvert fall ikke på strøm som produseres i Norge.
På slutten av året har forøvrig gassprisen falt dramatisk. Det ventes at den kommer til å fortsette å svinge kraftig så lenge vi må leve med energiknapphet, akkurat som strømprisen. Den sammenhengen er ikke tilfeldig. Gassprisen synker når gasslagrene fylles, og de fylles opp når det produseres mye vindkraft.
Det er på tide å se på noen tall fra norsk virkelighet, som atskiller seg litt fra strømpopulismens fantasiverden. Den beste kilden til kunnskap om kraftmarkedet i Norge er ukesrapportene fra NVE, «Kraftsituasjonen i Noreg veke xx». I det følgende baserer jeg meg på tall fra den siste ukerapporten i 2022, den for uke 50; se https://www.nve.no/media/14924/2022_50_kraftsituasjonen.pdf .
Det er i Sør-Norge protestene mot høge strømpriser har vært kraftigst. Det skyldes ikke at søringene er mer kravstore enn folk i Midt-Norge og Nord-Norge; det skyldes at i nord har det vært stort overskudd på kraft, takket være uvanlig mye nedbør gjennom året. Prisene i nord har vært på nivå med prisene i 2021, og følgelig har forbruket vært omtrent det samme også. Men denne nedbøren og disse prisene har ikke folk i Sør-Norge hatt mye glede av, for det finnes nesten ikke overføringskabler mellom nord og sør.
Og i Sør-Norge har vi hatt det tørreste hydrologiske året (året fra september til august) på 21 år, ifølge NVE, og dermed uvanlig lite tilsig i magasinene.( https://www.nve.no/media/14924/2022_50_kraftsituasjonen.pdf )
I Sør-Norge ble det til og med uke 50 i år produsert 82,6 Twh, mot 101,6 i fjor. Og vi har brukt 80,2 Twh, mot 88,2 Twh i fjor.
Hvis prisene hadde vært omtrent som i fjor, ville forbruket ha vært det samme også: Litt har vi altså klart å spare på grunn av dyrere strøm. Litt mer enn 10 %, faktisk.
Ved inngangen til vinteren er det om å gjøre at kraftmagasinene er fylt opp. Da er leveringssikkerheten god, og vi risikerer ikke rasjonering, sjøl om det skulle bli perioder med sprengkulde. Magasinene i Sør-Norge har en samlet kapasitet på 57,3 Twh når de er helt fulle. Nå er de samlet 67 % fulle, det vil si at de har lagret vatn nok til å produsere 38,5 Twh. Denne tilstanden er omtrent midt på treet, hvis man sammenlikner med fyllingsgraden i de 20 foregående år. (Se NVEs rapport.) - Men hvis vi hadde brukt 8 Twh mer, noe vi ville ha gjort hvis prisene hadde vært omtrent som i 2021, ville fyllingsgraden ha vært såvidt over 50 % - mye dårligere enn gjennomsnittet, og nesten dårligst i hele spennet fra 2002 til i år.
Og ikke bare det: Vi bruker å kunne stole på kraftig snøsmelting når regnvatnet fra tidligere i år er oppbrukt. NVE har oversikt over snømengdene også, og i år tilsvarer snømagasinet i uke 50 mindre enn 10 Twh – det minste tallet i spennet fra 2002 til i år.
Med strømpriser som hadde gitt samme forbruk som i fjor, ville forsyningssikkerheten foran vinteren altså ha vært svært dårlig. Siste uke brukte vi mer enn 2,6 Twh her i sør. Et lager på 30,5 Twh ville ha vært nok til 11 slike uker.
Den oppmerksomme leser vil se av NVEs rapport at vi også har hatt netto eksport på 2,5 Twh. Uten kraftutveksling med utlandet ville vi ha beholdt disse 2,5 Twh sjøl, men det ville bare ha forlenget forsyningssikkerheten med ei snau uke til. - Og i august/september hadde vi netto import over de samme kablene, hovedsakelig av billig vindkraft.
Vi skal altså være glade for at markedsmekanismen – tilbud og etterspørsel – har gjort det mulig å fylle opp magasinene ganske godt, sjøl i et uvanlig tørt år, sånn at vi har en forsyningssikkerhet som i hvert fall er middels god. Og vi skal være sjeleglade hver gang det blåser så kraftig at vi produserer litt vindkraft sjøl, og dessuten kan importere vindkraft fra land som bygger ut denne kraften mye raskere enn vi gjør her i landet.
I 2024 har svenskene tenkt å produsere 49 Twh vindkraft, og de gir seg ikke med det. - Vi kommer antakelig til å holde oss på samme beskjedne nivå som i år, ca 15 Twh i hele landet.
Kraftbehovet stiger. Vi trenger flere kabler, ikke bare mellom nord og sør her i landet, men også til utlandet; og vi trenger mer vindkraftutbygging nå. Da sørger markedet etterhvert for at prisene faller, og vi slipper å basere oss alt for mye på snøen som falt i fjor.
