Ap og H drar Gran inn i Akershus etter nesen

 I årevis har det vært diskusjoner i Gran om fylkestilhørighet. Sterke krefter i stordrifts- og sentraliseringspartiene, Ap og H, har ivret for overgang: Først til monsterfylket Viken (her i Innlandet ofte omtalt som Utlandet), deretter til Akershus. Motkreftene har krevd at det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemming om fylkesvalg. Den tanken har stordriftskameratene avvist. De har dårlige erfaringer med lokale folkeavstemminger, sia de alltid får flertallet mot seg i sånne avstemminger.

For å ta brodden av kravet om folkeavstemming fikk Aps ordfører i forrige periode, Randi Eek Thorsen, gjennomført en opinionsundersøkelse via SMS. Undersøkelsen ble gjort av Sentio Research Norge AS, og resultatet ble lagt fram i møte i kommunestyret 21.04.2022.

«Intervjuene ble gjennomført i perioden 14.-21. mars,» står det i rapporten deres. Hensikten var å få avklart hva granasokningene ønsket; overgang til nye Akershus fylke eller fortsatt plassering i Innlandet. Men det var nok ikke overlatt til Sentio å formulere spørsmålet. Det var tydelig at de hadde fått hjelp på rådhuset til å vinkle spørsmålsstillingen.

Et profesjonelt firma som lever av opinionsundersøkelser veit at et nøytralt spørsmål ikke skal lede intervjuobjektet i retning av et ønsket svar. Et nøytralt spørsmål ville ha vært: «Ønsker du at Gran fortsatt skal være en del av Innlandet, eller ønsker du at Gran kommune skal bli en del av Akershus?» Omtrent slik ville nok Sentio ha formulert seg, hvis det hadde vært opp til dem. Jeg antar at de har holdt seg for nesen mens de i stedet har spurt slik oppdragsgiveren ønsket.

For i stedet for bare å spørre om ønsket fylkestilhørighet, stilte de først spørsmålet: «Hvor viktig er det for deg at Lunner, Jevnaker og Gran er i samme fylke?» På dette spørsmålet svarte (naturlig nok) flertallet «Viktig» eller «Litt viktig». Jeg meiner å huske at jeg sjøl svarte «Litt viktig» da jeg fylte ut skjemaet.

Deretter ble spørsmålet om fylkestilhørighet stilt slik: «Slik situasjonen er nå, er nytt Akershus fylke det alternativet som gir mulighet for å samle hadelandskommunene. Hvilket fylke ønsker du at Gran kommune skal tilhøre i framtida?»

Altså: Først presenteres ett argument for overgang til Akershus; ingen argumenter for Innlandet. Deretter flettes dette ene argumentet inn i spørsmålet om hvilket fylke man ønsker at Gran skal tilhøre! Dette er et skoleeksempel på ledende spørsmålsstilling. Det er åpenbart oppdragsgiveren som har insistert på at det skal spørres på denne måten. Det ser en også av språket: Sentio skriver «fremtiden»; i det spørsmålet som refereres står det «framtida».

Som kjent var spørsmålet om å «samle hadelandskommunene» ett argument i debatten om fylkestilhørighet. Andre argumenter i debatten var knyttet til bl a næringsstruktur, kulturell identitet og Grans relative tyngde i fylket. Ledende spørsmålsstillinger knyttet til disse argumentene ville ha vært:

«Hvor viktig er det for deg at næringsstrukturen i fylket stemmer overens med næringsstrukturen i Gran?» Etterfulgt av: «Innlandet har en næringsstruktur som stemmer godt med Grans, blant annet med landbruk og handverksyrker som viktige næringer. Hvilket fylke ønsker du at Gran kommune skal tilhøre i framtida?»

Eller:

«Hvor viktig er det for deg at fylket har en språklig og kulturell identitet som du kjenner deg igjen i?» Etterfulgt av: «Innlandet bevarer den tradisjonelle flatbygd-kulturen som Gran er en del av, bl a ved at Hadelandsdialekten sammenfaller med dialekter på Toten, i Land og på Hedmarken. Hvilket fylke ønsker du at Gran kommune skal tilhøre i framtida?»

Eller:

«Hvor viktig er det for deg at Gran kommune utgjør en stor nok andel av befolkningen i fylket til å få reell innflytelse?» Etterfulgt av: «Gran utgjør 3,6 % av befolkningen i Innlandet. I Akershus vil Gran utgjøre 1,8 % av befolkningen. Hvilket fylke ønsker du at Gran kommune skal tilhøre i framtida?»

Slike ledende spørsmål ble selvfølgelig ikke stilt. Intervjuobjektene ble forelagt ett eneste argument, som ble gjentatt i hovedspørsmålet om fylkesvalg! Likevel lot ikke respondentene seg lokke til å svare slik oppdragsgiverens ønsket: 51 % svarte Innlandet; 42 % svarte Akershus.

Så dukket sannelig et «ekstrautvalg» opp! Sentio skriver: «For at de som ikke har tilgjengelig mobilnummer skulle få mulighet til å delta i undersøkelsen, åpnet Gran kommune for at de kunne kontakte kommunen og legge igjen sitt mobilnummer.» 

Det står ingenting om hvem i kommunen som «åpnet» for denne muligheten. Det står heller ikke noe om når denne muligheten ble åpnet (var det på et tidspunkt da tendensen i undersøkelsen begynte å vise seg? Eventuelt etter at undersøkelsen egentlig var avsluttet?), eller på hvilken måte de ble kontaktet. Sentio skriver, ganske kryptisk, i sine «Avsluttende kommentar»: «Resultatene bør ses i lys av at utvalgene har forskjellige egenskaper. Vi har lite kontroll på hvordan rekrutteringen til ekstrautvalget har foregått.» Det har altså foregått rekruttering. Da er det jo noen som har rekruttert. 

En liten pekepinn på hva som kan ha foregått finner vi i følgende: 

*  Ved kommunevalget i 2023 var det registrert 11.054 stemmeberettigete i Gran.

*  Bare 6.787 innbyggere hadde registrert mobilnummer ved undersøkelsen. "Vi sendte ut invitasjon til 6787 innbyggere," står det  i Sentias rapport.

*  Da var det altså ca 4.267 stemmeberettigete som ikke hadde registrert mobilnummer. (Ca, fordi det kan ha vært noen flere innbyggere ved valget i 2023 enn i mars 2022.)

*  Etter at Gran kommune hadde "åpnet for" at folk kunne kontakte kommunen og legge igjen et mobilnummer, ble det innhentet 723 telefonnummer. Etter fjerning av dubletter, etc, ble det sendt invitasjon til 635 av disse: Altså 15 % av dem som ikke hadde registrert eget mobilnummer. 

Det er igjen grunn til å spørre: Hvordan ble akkurat disse 15 % rekruttert? Og hvorfor avvek svarfordelinga i dette "ekstrautvalget" så markant fra svarfordelinga i det opprinnelige utvalget? For merkelig nok ønsket et stort flertall i «ekstrautvalget» overgang til Akershus!

Men ikke mange nok til å snu resultatet: Når det ordinære utvalget og «ekstrautvalget» ble lagt sammen, var det fortsatt 49 % som svarte Innlandet, og 45 % som svarte Akershus.

Altså: På det spørsmålet som gjaldt hvilket fylke respondentene ønsket at Gran skulle være del av, svarte et klart flertall Innlandet, uansett hvordan spørsmålene og tallene ble manipulert.

I ettertid har Aps talspersoner påstått at 70 % av svarerne har ønsket Akershus, basert på at 70 % svarte «viktig» eller «litt viktig» på spørsmålet om hvor viktig det er at de tre hadelandskommunene er i samme fylke. Men dette var altså bare ett argument, og sjøl om flertallet sa seg enig eller litt enig i dette ene argumentet, så har andre argumenter fått dem til å vippe den andre vegen. Det er egentlig ganske fantastisk å få seg til å si flertallet har gått inn for Akershus, til tross for at flertallet har svart «Innlandet»! Flere talspersoner for Ap har altså fastholdt at flertallet egentlig meinte det stikk motsatte av det de faktisk svarte.

I sin innstilling til vedtak på møtet 21.04.2022 skrev rådmannen, i tråd med ordførerens ønske: «Gran kommune ber om en grensejustering ved deling av Viken fylke, slik at Gran kommune kan bli del av nytt Akershus fylke sammen med de to andre Hadelandskommunene Jevnaker og Lunner.»

Men rådmannens innstilling ble ikke vedtatt. I stedet vedtok kommunestyret: «Avklaringer for vesentlige fylkeskommunale tjenester og finansieringsordninger må foretas før Gran kommune og innbyggerne kan ta stilling til et eventuelt fylkesskifte ved folkeavstemming.» Denne avstemminga er det ikke blitt noe av. Vedtaket har altså gått over, slik gamle vedtak gjerne gjør når Ap og H ikke er enige i dem. Og nå har de vedtatt et ønske om overføring til Akershus. Dette vedtaket vil bli behandlet og formodentlig godkjent av Stortinget i løpet av mai.

Og under forberedelsene til sluttbehandling i Stortinget har Gran Ap, anført av bl a kommunestyrerepresentant Rigmor Aasrud, informert sine kontakter i Stortinget om at 70 % av innbyggerne ønsker overføring til Akershus. Det framgikk av en undersøkelse i 2022, har disse kontaktene fått vite.

«Den som får se hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få ei god natts søvn,» sa jernkansleren. - Som i Preussen, så óg i Gran.

Se også: https://kvernvold.blogspot.com/2024/10/fylkesbytte-gran-kommune-et.html

og https://kvernvold.blogspot.com/2022/03/sms-som-demokrati-surrogat-spam-fra.html

Listhaugs integrasjonsproblem

 

Sylvi Listhaug har problemer med å integrere, dvs legge sammen lange rekker av tall. Det er mange som har sånne problemer, men ikke brått alle får lufte sine feilkalkyler morgen, middag og kveld, mandag til fredag, i NRK og andre nyhetsmedier.

Ett problem (blant flere) med Listhaugs feilkalkyler er at de nesten alltid går ut over noen – det være seg innvandrere, utlendinger, klimaforskere eller uføre. (Her har hun lært av den gamle mester Calihagen, som hadde også ugifte mødre, finnmarkinger, trygdemottakere og andre latsabber på lista over folk som trengte å bli strammet opp.) En morgenstund med kaffe og NRK-nyheter hørte jeg at hun hakket laus på Oslo Høyre, som har godtatt å ta imot 600 flyktninger i år. Så konfronterte hun Ine Eriksen Søreide og sa at Høyre har satt ei grense på 25 % innvandrere i en kommune. «I Oslo har dei 35 %,» sa Listhaug. Likevel vil Oslo Høyre ta imot flere. Og hva hadde Søreide tenkt å gjøre med det?

Søreide svarte, som sant var, at i sånne saker var det lokallaget som bestemte. Forfjapset over spørsmålet kom hun seg ikke til å motsi tallgrunnlaget. Men jeg har bedre tid! Derfor gjør som jeg ofte gjør når Listhaug kommer med påstander som inneholder tall og statistikk: Jeg går til SSB, for jeg stoler mer på deres tall enn på Listhaugs. Og der finner jeg at Oslo på nyeste oversikt fra 2026 har 26,4 % innvandrere. Derimot har Oslo 34,97 % innbyggere med innvandrerbakgrunn, det vil si innvandrere og norskfødte med minst én innvandrerforelder. En av dem som tilhører sistnevnte kategori er Kong Harald.

Gjenta etter meg, er du snill: En norskfødt med innvandrerbakgrunn er ikke en innvandrer. En norskfødt med ... Riktignok har «innvandringspolitiske talspersoner» i enkelte partier – særlig ett – rett som det var vanskelig for å godta dem som norske, som når vi hørte fra en sånn talsperson fra Drammen at «i klassen der dattera mi går er hun den eneste norske».

Blant Oslos 26,4 % innvandrere finner vi folk av mange slag. Hvis Oslo kommune skulle være sikker på å unngå flere innvandrere, måtte byen stoppe ytterligere tilsig av (for eksempel) svensker, som allerede utgjør 1,3 %; dansker, briter, amerikanere, tyskere... osv. Men det er nok ikke sånne folk Listhaug egentlig har i tankene når hun snakker om integreringsproblemer. Nei, de hun har i tankene er ganske sikkert de «fremmedkulturelle», folk fra Afrika, Asia og Latinamerika: Disse utgjør 17,3 % av Oslos befolkning, ifølge SSB.

Det kan hende at det finnes en god del integreringsproblemer blant disse menneskene. Da er det alvorlig nok. Og hvis det er det hun meiner, får hun bruke riktige tall: 17 %, ikke 35 %. Men 17 % lyder ikke brått så skræmelig og illevarslende som 35 %. Og Listhaugs prosjekt og forretningsidé er å skremme, ikke å roe ned.

Men Kongen utgjør ikke, meg bekjent, noe stort integreringsproblem, sin innvandrerbakgrunn til tross. Det gjør neppe den jevne svenske, tysker, danske, amerikaner eller canadier som flytter hit i sammenheng med gifting, arbeid eller studier heller.

Listhaug sliter med et integrasjonsproblem. Jeg meiner dessuten at hun leder et parti som bidrar til å skape integreringsproblemer.

Korleis Nungoth fekk rettferd frå Herren Hastur

 

Det vert sagt at på det ukjende fjellet Kadath, nær sjøen Hali i øydemarka bortanfor liv og von, kviler Herren Hastur og drøymer. I sju aldrar har han kvilt, og verda er draumen hans. Men ein gong skal han vakne og seia: «Kva er dette? Eg har sove ein augneblink, og eg har drøymt dunkelt og utan samanhang om ei verd som er ulik den verkelege! Men nå ser eg røyndomen.» Da skal hav og fjell, skogar og grøne sletter verte til inkje, liksom skyene frå i går, og ei ny verd skal stige fram for Herren Hastur sitt blikk.

I Kadatheron, nord i det gamle landet Mnar og vest for den buktande elva Ai, levde ein mann som søkte rettferd. Namnet hans var Nungoth, og han budde i eit skur i utkanten av byen. Der skar han figurar i tre og selde dei til handelsmenn frå fjerne land. Nungoths fedrar hadde ått slott og store marker utanfor Kadatheron. Desse eigedomane var komne på framande hender, for rike kjøpmenn hadde synt fram gulna pergament med teikna til fedrane hans, skrivne i blod. Difor levde Nungoth i fattigdom medan han søkte rettferd.

Fyrst tok han gullet frå sine henders arbeid og gjekk til skrivarane og dei rettslærde. Dei tok gullet hans, og etterpå sa dei: «Har ikkje fedrane dine skrive teikna sine på pergament, og finst ikke desse pergamenta ennå hjå dei som nå eig slotta og markene? Gå heim og søk oss ikkje meir før du kan syne fram nye pergament og meir gull. For slik det er nå, kan du ikkje få meir rettferd enn du alt har fått.»

Da gjekk Nungoth til stormennene og dei mektige i borgrådet i Kadatheron og la fram saka si. Stormennene og dei mektige sa: «Ber du falske ord mot dei rike brørne våre, dei som nå eig slotta og markene etter fedrane dine? Gå bort og sett deg ikkje opp mot dei som er betre enn deg, for gullet til motmennene dine ropar høgare enn støvet til alle fedrane dine.» Og da han ikkje ville teia, kasta dei han i fangeholet og sa: «Der kan du rotne til du lærer å bøye deg for Lova i Kadatheron og sluttar å rope om rettferd!»

I fangeholet drøymde Nungoth lenge og ba til Kadatherons gudar. Men dei såg på han med kalde auge og sa: «Ofrar ikkje prestane i Kadatheron tre uksar til oss kvar morgon, så blodrøyken stig til oss frå tempelet, for at vi skal gi folket og herskarane framgang og rikdom? Og ofrar dei ikkje ni møyer til vår vellyst om våren, og ni om hausten, for at uvenene deira skal brenne evig i daudsrikets pine? Men du er visseleg ein fiende av Lova og herskarane i Kadatheron, sidan du sit i det mørkeste fangeholet og krev rettferd. Gå frå oss! For blodet frå uksane og venleiken til møyene ropar høgare enn alle dine bøner.» Og Nungoth vakna og kunne ikkje få rettferd frå Kadatherons gudar.

Da fór vitet hans ut av han og flaug som ein ulande vind oppetter dei kalde, mørke trappestega. Og Nungoth lo i mørkret og sa: «Likevel skal eg få rettferd. Eg skal finne Herren Hastur, Han som har skapt verda og alle mindre gudar, og krevja retten min frå han!»

Så fasta Nungoth lenge og rørte ikkje det mugne brødet eller det marketne kjøtet som vaktarane ga han. Til sist låg han som ein daud, og vaktaren Sri Rabag venta berre på at han skulle ande ut. Da kunne ein annan fange få lekkjene hans, og Sri Rabag skallen, som trollmannen Nuur ville kjøpe for tre talakar i gull.

Og medan Nungoth låg slik, fór sjela hans bort med han ennå levde. Vanvitets vindar førte sjela hans til den kalde øydemarka. Der vandra sjela hans over mørke åsar og frosne hav, under himlar tyngre enn bly og raude som blod, og til sist nådde ho Kadath i øydemarka. Og Kadath steig høgare enn alle fjell. Demonar og formlause skuggar ulte langs fjellsidene og lo mot Nungoths sjel, medan daude draumar kom dansande frå sjøen Hali for å spotte henne. Men all frykt hadde forlate Nungoth saman med vitet hans, og sjela hans stansa ikkje, men søkte Herren Hastur på toppen av fjellet. Og der, høgt over verda og skyene, sto ho fram for Herren Hastur og ropte: «Vakne, Hastur! For eg er Nungoth og søker rettferd, og korkje Kadatherons menn eller Kadatherons gudar vil gi meg retten min. Men du er Herren Hastur og vil visseleg straffe uvenene mine!»

Da vakna Herren Hastur. Han såg seg om og sa: «Kva er dette? Eg har sove ein augneblink og drøymt dunkelt og utan samanheng om ei verd som er ulik den verkelege, og om treskjeraren Nungoth som krev rettferd. Men nå er eg vaken, og draumen er som skyene frå i går, for nå ser eg røyndomen.»

Og draumen til Herren Hastur løyste seg opp og vart til inkje, liksom skyene frå i går. Og Kadatheron og landet Mnar og den buktande elva Ai var ikkje til lenger. Det var heller ikkje Kadatherons menn og prestar og gudar, eller den fattige treskjeraren Nungoth, eller slotta og beitemarkene til fedrane hans. Ei ny og strålande verd steig fram for Herrfen Hastur sitt blikk, med skinande byer og sletter og soler og planetar, og fargar som menneskeauga aldri skal sjå.

Såleis fekk Nungoth rettferd frå Herren Hastur.