Psykopaten og lakeiene hans

 

Jeg har ikke peiling på sikkerhetspolitikk, militære strategier og sånt. Innafor sånne områder hører jeg gjerne på fagfolk, vel vitende om at også de bommer med en kilometer på målskiva av og til. Jeg prøver altså å ta forskernes og generalenes vurderinger med en knivsodd salt. All verdens synsere på nettet, derimot, tar jeg med spiseskjeer salt. Ptvii!

Derimot har jeg, som de fleste av oss, hatt litt med folk å gjøre gjennom livet. Jeg er blitt nødt til å danne meg oppfatninger om andre mennesker ut fra måten de oppfører seg på, og måten som de presenterer seg for verden på. På området «menneskekunnskap» er vi alle både amatører og spesialister.  Sjøl levde jeg godt av ledelse og salg i mange år, og da var jeg pukka nødt til å lære meg litt om åssen folk funker. (Jeg likte det ikke, men jeg måtte.)

Ta nå denne fyren Putin (av stadig flere kalt Putler). Den 21. februar i år holdt han et møte med sitt nasjonale sikkerhetsråd. Dumaen hadde anmodet ham om å anerkjenne «republikkene» Donetsk og Luhansk, og nå ville han gjerne høre rådene fra de kloke mennene (bare menn, såvidt jeg kunne se) i sikkerhetsrådet sitt.

Det var en merkelig forestilling. Den ble påstått å bli overført direkte, men armbåndsuret til en av lakeiene var synlig, og det viste at seansen var innspilt fem timer tidligere. Hver bevegelse, hvert ord, var nøye innstudert. Vi fikk altså se en spillefilm.

Putin satt på en direktørplattform ved et skrivebord. I halvsirkel foran ham – langt foran; Putin plasserer alltid undersåttene sine på lang og ærbødig avstand – satt rådsmedlemmene på taburetter, fullt oppdresset og oppdressert, med oppmerksomheten rettet mot mannen ved skrivebordet. Så fikk de ordet, en etter en, og kom med sine anbefalinger.

Jeg kan ikke russisk. Jeg baserer meg på transkripsjonene på BBC og NRK. (Oversettelsene kan jo ha vært forfalskninger fra ende til annen; vi har med MSM å gjøre, veit du. - Men jeg trur ikke på noen konspirasjon mellom journalister og språkvitere heller. Sånne altomfattende konspiteorier overlater jeg til Putin & Trump, Steigan & Jaquesson.) Ifølge oversettelsene fastslo hver eneste rådgiver at situasjonen var svært alvorlig. Russlands sikkerhet var truet; derfor anbefalte de Putin å følge anmodningen fra Dumaen. Putin satt rolig og nikket klokt til hvert råd.

Én gang glapp det litt: Spionsjefen (?) kom i skade for å bruke feil modalt hjelpeverb i en setning, sånn at innholdet ikke ble nøyaktig slik som innstudert. Da fikk han en skarp reprimande fra Putin. Mannen ble så redd at han begynte å stamme og måtte prøve igjen flere ganger før han ble ferdig med å anbefale anerkjennelse.

Seinere gikk det som det gikk. Angrepet, som Putin hadde bestemt seg for lang tid på forhånd, ble satt i gang tre dager seinere, etter formelle vedtak fra presidenten og Dumaen.

Hva forteller denne spillefilmen om Putin?

For det første: Bildet av armbåndsuret kunne ha vært redigert bort. Det ble det ikke. Folk skulle skjønne at påstanden om direkteoverføring var blank løgn, og at alt var regissert.

For det andre: Scenen med den livredde spionsjefen kunne også ha vært redigert bort. Dette ene minuttet kunne ha vært klippet bort, eller det kunne ha vært spilt inn på nytt, etter at spionsjefen hadde fått vatn og valium. Folk skulle se hvor redd en av Putins nærmeste rådgivere ble etter å ha blitt irettesatt for å bruke feil verb.

En kan til og med tenke seg at glippene – inklusive spionsjefen – var lagt inn med vilje. Han skulle late som om han ble livredd.

Omredigering ville ha vært en smal sak. Disse små tegnene er altså sendt ut i den virkelige verden fordi Putin vil det. Han vil at vi skal skjønne at han juger, og at han driter i at vi skjønner det. Han vil at vi skal se at han har full kontroll over rådgiverne sine, at de er livredde for ham, og at vi skal skjønne hvor livredde de er. Han vil altså at vi skal vite hva for slags maktgal psykopat han er.

Denne mannen sitter med atomknappen. Bli veldig, veldig redd! Men ikke så redd at du kryper som en hundset spionsjef. Du er et fritt menneske så lenge du velger å være det. Det står en ganske liten kar med ukegammelt skjegg i sentrum av Kyiv akkurat nå og viser hva «frihet» betyr. Lær litt av ham.