Jeg har driti meg ut igjen! Om Caster Semenya, kjønn og sånt

 

Et debattinnlegg av Frode Saugestad tvang meg til å lese meg grundigere opp på saken om Caster Semenya. Da måtte jeg grave meg ned under dynger av reportasjer og debattinnlegg (deriblant mine egne) som utelukkende handler om testosteronnivåer. Sjelden er en kropp og dens hormoner blitt så grundig omtalt og diskutert som akkurat hennes. Derfor bifaller jeg uten forbehold følgende twittermelding fra Jonathan Gault: «The grace with which Caster Semenya has carried herself over the last 10 years is absolutely remarkable. She has endured criticism, hatred, and an invasion of privacy for no other reason than choosing to be herself. Semenya has emerged as a role model and someone to be admired.»

Etter mange spatak har jeg også spadd meg ned til den faktiske grunnen til at Semenya tapte saken sin for idrettens voldgiftsdomstol (CAS) i 2019: ( https://www.tas-cas.org/fileadmin/user_upload/Media_Release_Semenya_ASA_IAAF_decision.pdf - seinere ble også anken hennes avvist.) Som alle andre - inklusive internasjonale telegrambyråer, BBC, NRK, Aftenposten og alle landets sportsredaksjoner – trudde jeg at dette bare dreide seg om testosteron. Men det gjorde den ikke: Saken baserte seg på bestemmelser som krever at utøvere med 46 XY-syndrom skal regulere ned sitt testosteron-nivå for å kunne delta i øvelser for kvinner. Flere utøvere er seinere blitt stanset etter samme bestemmelse. ( https://www.sportsintegrityinitiative.com/dsd-regulations-call-out-athletes-as-biologically-male/ )

Kvinner uten dette syndromet kan ha akkurat så mye testosteron som naturen har utstyrt dem med.

Hva betyr dette, da? Det betyr at etter en biologisk definisjon er disse utøverne hannkjønn, men at de har utviklet seg og vokst opp med en dominerende kvinnelig anatomi. De har oppfattet seg som kvinner, og omgivelsene har oppfattet dem som kvinner – først i voksen alder er deres biologiske kjønn blitt fastslått. I fysiske idretter vil de alltid ha den fordelen som Y-kromosomet medfører. Å regulere ned testosteronnivået vil dempe fordelen, men neppe fjerne den helt. Det er heller ikke gitt at hormondemping vil være sunt for dem: De skal leve resten av sine liv med den kroppen naturen har gitt dem, også det testosteronnivået som er naturlig for en biologisk mann. Semenya har klokelig avvist alle forslag om hormondemping for å kunne fortsette å konkurrere som kvinne.

Slike og liknende utviklingsforstyrrelser i det anatomiske kjønnsuttrykket forekommer hos 0,018 prosent av befolkningen, leser jeg. At de forekommer, utgjør ikke noe argument i den ene eller den andre retningen i diskusjonen om kjønn og identitet: Les for eksempel noen kloke ord fra Swarajya Staff. ( https://swarajyamag.com/sports/keep-your-agenda-out-of-my-sport-the-oversimplification-of-caster-semenya-case ) Men jeg er redd de utgjør et argument mot alt for eplekjekk skråsikkerhet i vanskelige saker. Dermed kan jeg fastslå offisielt: Jeg har driti meg ut igjen. Det blir nok ikke siste gangen heller. Skulle du komme i skade for å lese noe av det jeg tidligere har skrevet om Semenya, blant annet her på Øyvinds Globb, så husk å ta det med store klyper salt.

Men er Caster Semenya kvinne eller mann, da? Selvfølgelig er hun kvinne. Det har hun vokst opp som, det oppfatter hun seg som, og det får hun da sannelig være så lenge hun vil. Helt uten hormonbehandling og kirurgi.