Da Kristin Skogen Lund var adm dir i Næringslivets Hovedorganisasjon, meinte hun at «det må lønne seg å jobbe». Ellers kan folk bli fristet til å bli gående på trygd, meinte hun. Med daværende årslønn på et par stusslige millioner kjente hun sikkert denne fristelsen både titt og ofte, men hun beit tenna sammen og sleit seg videre i den ene direktørjobben etter den andre. Nå er hun konsernsjef i Schibsted, hvor jeg håper at hun slipper å ha trygdespøkelset pustende i nakken.
Nå har hun vært på Karrieredagene ved Norges Handelshøyskole. Der har hun sagt at hun har vært «jævlig irritert på den Tangen-saken». Hun meinte også at det var «helt vanvittig hva han er utsatt for og hva han har vært gjennom».
Ja, det er jo forferdelig hva en stakkars mangemilliardær risikerer å bli utsatt for når han søker seg til en av landets viktigste jobber! Helst burde sånne posisjoner fordeles av folk som betyr noe i rom som er godt skjult for offentligheten. Da ville en unngå kritikk og kunne konsentrere seg fullt og helt om det som noen få av oss er skapt til, nemlig å styre.
Vi må bare erkjenne at det finns to slags folk her i landet. Noen få egner seg til å styre og bestemme, så de ofrer seg helt og fullt for det. Da burde alle vi andre finne oss pent i det uten å bry oss med saker som er alt for store for de små hodene våre. For hvis vi driver på sånn hver gang de viser seg på samfunnsscenen, så gjør vi det til slutt helt uutholdelig å være milliardær. Da risikerer vi at de slutter å være milliardærer, og at Kristin Skogen Lund blir fristet over evne til å gå over på trygd.
Hun slumpet forresten til å være deltaker på Tangens drømmeseminar i USA, sammen med flere andre Veldig Viktige Personer. Der måtte hun bl a lide seg gjennom en intimkonsert med Sting. Jeg føler med henne. På Hadeland har vi et gammelt ordtak som sier: «Det er ældri lengre fjellimellom hæll at trølla råkes.» Men dannet som jeg er, så kunne det ikke falle meg inn å nevne sånne folkelige ordtak i forbindelse med eksklusive seminarer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar