Denne pandemien kommer til å fisle bort til slutt, takket være nye varianter og flere vaksiner. Men det kommer flere pandemier, i morgen eller om ti år, og den neste kan godt være mye farligere enn den vi plages av nå. Svartedauen tok livet av halve befolkningen her i landet.
Gran kommune skal lage ny samfunnsplan. Den skal inneholde ROS-analyse («Risiko og sårbarhet») for forskjellige ulykker: Flom, brann, skred, og så videre. Ut fra erfaringene de siste to åra foreslo jeg i kommunestyret at det også skulle vurderes om fortetting og sentralisering medførte økt risiko for smittespredning ved framtidige pandemier. Men det ville ikke sentraliseringspartiene (Ap, SP og H) ha noe av, så forslaget ble nedstemt.
Derimot vedtok jeg sjøl å gjøre en liten analyse for egen maskin, basert på statistikker som bl a VG publiserer. ( https://www.vg.no/spesial/corona/ ) Jeg gikk gjennom alle kommuner i Innlandet og delte dem i tre grupper: Kommuner med mindre enn 5 innbyggere pr kvadratkilometer, kommuner med 5 til 10 innbyggere pr kvadratkilometer, og kommuner med over 10 innbyggere pr kvadratkilometer. Så hentet jeg tall for totalt antall registrerte smittetilfeller pr kommune fram til 5. januar 2022. Jeg fikk følgende resultater:
De 21 kommunene med under 5 innbyggere pr kvadratkilometer hadde tilsammen 1974 smittetilfeller, fordelt på 59.363 innbyggere – i snitt 33 pr. 1000 innbyggere.
De 12 kommunene med 5 til 10 innbyggere pr kvadratkilometer hadde tilsammen 2715 smittetilfeller fordelt på 64.845 innbyggere - i snitt 42 pr. 1000 innbyggere.
De 13 kommunene med mer enn 10 innbyggere pr kvadratkilometer hadde tilsammen 11.082 smittetilfeller fordelt på 245.832 innbyggere - i snitt 45 pr. 1000 innbyggere.
Så langt kommunene i Innlandet, inklusive de få og små byene her. Hva med landets store byer?
Jeg hentet tall for Oslo, Bergen,Trondheim, Stavanger, Tromsø og Bodø. Tilsammen hadde disse byen 155.435 smittetilfeller, fordelt på 1.339.238 innbyggere – altså 116 pr. 1000 innbyggere.
Ser vi på hver enkelt by, kommer Oslo dårligst ut med 162 tilfeller pr. 1000 innbyggere. Tromsø hadde 88; Bergen 79.
Tilfeldige variasjoner har selvfølgelig påvirket tallene, særlig for de minste kommunene: Et bønnemøte med en superspreder til steds kan ha sendt statistikken i en liten kommune til himmels. Men i gjennomsnitt jevner tilfeldighetene seg ut, og tendensen er utvetydig.
Smittetallene for de forskjellige kommunene oppgis temmelig fullstendig. Statistikken over antall koronadødsfall pr. kommune, derimot, er dessverre svært mangelfull. VG førte slik statistikk fram til 4. oktober 2021, men de skriver at mange sjukehus ikke har villet oppgi hjemkommunen til folk som dør på sjukehuset. Jeg hentet likevel tallene fram til 4. oktober i fjor fra VGs arkiv. De må altså tas med et par store klyper salt, men de tallene som det var mulig å få tak i viste følgende:
Kommuner med under 5 innbyggere pr kvadratkilometer: 8 dødsfall pr 100.000 innbyggere.
Kommuner med 5 til 10 innbyggere pr kvadratkilometer: 6 dødsfall pr 100.000 innbyggere.
Kommuner med mer enn 10 innbyggere pr kvadratkilometer: 8 dødsfall pr 100.000 innbyggere.
De 6 byene: 12 dødsfall pr. 100.000 innbyggere. Her var det 4 byer som nesten ikke hadde registrert dødsfall, og da tviler jeg enda mer på datakvaliteten. Her er de tallene som var registrert for de to største byene:
Oslo: 16 dødsfall pr 100.000 innbyggere.
Bergen: 20 dødsfall pr 100.000 innbyggere.
Også her er det lett å se en klar tendens, sjøl om tallene for antall dødsfall er mangelfulle og antakelig inneholder systematiske feil.
Gitt nok data, arbeidskapasitet og tid ville jeg dessuten ha registrert alderssammensetning og tettstedsstruktur i hver kommune: Det kan jo hende at i én tilsynelatende spredtbygd kommune bor omtrent alle innbyggerne i ett tettsted, mens resten av kommunen er skau og fjell. I en annen kommune med like mange innbyggere kan alle bo spredt utover. Hadde dataene vært tilgjengelige, kunne jeg ha beregnet antall smittetilfeller pr 1000 innbyggere i tettsteder, kontra antall tilfeller pr. 1000 innbyggere som bor spredt. Og hvis viljen hadde vært der, kunne Gran kommune ha gjort dette som del av ROS-analysen i samfunnsplanen. Men det ville altså ikke sentraliseringspartiene, som fortsatt ivrer for mer fortetting og flere folk til tettstedene.
Jeg meiner likevel det er grunnlag for å påstå: Kommer det en pandemi som smitter like lett som koronaen, men som tar livet av 10 % eller mer av alle som blir smittet, blir det farlig å bo alle steder. Men det blir ekstra farlig å bo i by, og i storbyene blir det livsfarlig. Det tryggeste blir nok å bo spredtbygd.
Da er det godt å vite at vi nå har infrastruktur og teknologi som tillater at stadig flere kan bo utafor sentrene og utføre store deler av arbeidet sitt over nettet. Den (relativt) snille og greie pandemien vi fortsatt strever med har lært både sjefer og ansatte at en slik livsstil er fullt mulig i praksis, ikke bare i teorien.
Se dessuten: http://kvernvold.blogspot.com/2020/04/den-neste-pandemien-kan-bli-mye-verre.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar