En dag ble Andeby truffet av en orkan. Den blåste så kraftig at den løftet taket av pengebingen til Onkel Skrue, og alle fantasilliardene hans flagret ut over Andeby og dalstroka innafor. Da vinden stilnet, dalte sedlene gavmildt ned over landet. Folk stormet ut med bøtter og trillebårer og begynte å plukke sedler. Mange hadde river til å rake sammen millionene. Alle ble søkkrike og begynte å bruke penger som fulle FrP-ere. Men gikk Skrue helt fra konfektene, slik han gjør når han mister tiøringen sin? Nei da. Han fortsatte ufortrødent å dyrke mais og poteter på garden sin (den gangen hadde Skrue en stor gard); han plukket egg i hønsehuset; han fóret og mjølket krøtter.
De eneste som hjalp til på garden til Skrue var Ole, Dole og Doffen. Donald og fetter Anton avslo tilbudet om jobb med forakt: Nå hadde de ræva og bagasjerommet fulle av sedler, så nå trengte de aldri å arbeide mer. De ville heller reise rundt og bruke penger. Alle andre hadde også oppdaget at det ikke lønte seg å arbeide når en heller kunne rake til seg millioner med hageriva.
Skrue og guttene arbeidet trøstig videre. Det kom en dag da alle bensinpumper og butikkhyller var tomme, og alle restauranter og fabrikker var nedlagt. Folk ble sultne og kom til Skrue for å kjøpe mat. «En million for hvert egg!» sa Skrue.
Også Donald og uheldige Anton kom krypende tilbake med millionene sine. Etterhvert havnet sedlene hos Skrue igjen, der de hørte hjemme, og folk vendte tilbake til arbeidet. I mellomtida var prisene blitt mye høgere, og folk måtte arbeide enda hardere for å tjene til den daglige brødskiva.
Vi norskinger har også en pengebinge. Den heter «Statens pensjonsfond utland», men kalles vanligvis Oljefondet. Oljefondet er vårt felleseie. I skrivende stund har dette fondet en verdi på litt over 21,5 trillioner kroner ( https://www.nbim.no/no/ ), og øker for øyeblikket med ca 100 millioner hvert 10. sekund. 1 Verdien har vært over 22 trillioner, men har dalt fordi Trump driver og bomber, og bomber, og bomber. Det kommer til å ta seg opp så snart Trump blir vingestekket og krigsforbryteren Hegseth blir fjernet. Men allerede nå eier du og jeg 3,9 millioner hver, som våre andeler av dette fondet.
Fondet er ikke bygd opp av Norges olje»produksjon», for vi har aldri produsert olje eller gass. Oljen og gassen i Nordsjøen var ferdig produsert for minst 146 millioner år sia ( https://www.barentswatch.no/artikler/geologien-bak-oljeeventyret/ ), og oljeindustrien har ikke gjort annet enn å pumpe den opp. I virkeligheten har vi bare flyttet nasjonalformuen fra Nordsjøen til bankkonti og investeringsfond. ( https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/ ) Det vil si, ikke hele verdien: Vi spiser av lasset også. Mens overføring til oljefondet utgjorde 674 milliarder i fjor, utgjorde eksportverdien i alt 1066 milliarder. ( https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/olje-og-energi ) Resten, nesten 400 milliarder, har vi brukt opp.2
Staten tar dessuten årlig ut et stadig større beløp i utbytte fra oljefondet. For 2026 er uttaket blitt større enn forventet innskudd fra oljeinntektene ( https://www.dn.no/energi/statsbudsjettet-2026/olje-og-gass/oljefondet/regjeringen-venter-521-milliarder-kroner-i-oljeinntekter-neste-ar/2-1-1885887 )3 .
I årevis har Staten holdt seg innafor en handlingsregel, som sier at vi ikke skal ta ut mer enn 3 % årlig fra Oljefondet. Men etterhvert som fondet - og dermed de tre prosentene – har økt og økt og økt, har rommet for å bruke penger i øst og vest blitt stadig større. Det går ikke en dag uten at populister på nettet og i politikken vil bruke mer oljepenger straks og med en gang, i stedet for å spare. Hadde populistene fått viljen sin fra starten av, ville vi ikke ha hatt noe oljefond i det hele tatt: Allerede i 1975 ville Carl I Hagen selge oljerettighetene og bruke inntekten til skattelettelser. «Han hadde gjort «noen undersøkelser» og mente et salg til 10 milliarder kroner «ikke ville være noe problem». Det siste er det ingen grunn til å betvile. Utenlandske oljeselskaper ville gnidd seg i hendene. Siden 1979 har Statfjord A produsert olje og gass for mer enn 1.200 milliarder.» ( https://e24.no/naeringsliv/i/xRBmxQ/oljepopulismen ) - Etter at dette ble skrevet, har verdien av uttak fra oljefeltene økt med ytterligere noen tusen milliarder.
I mer enn 60 år har altså populistene grafset etter oljemilliarder til alle tenkelige populære formål. Jo flere milliarder, jo mer har de grafset. Imens har «ansvarlige» politikere (dvs politikere med regjeringsansvar) gått inn for det de kaller en nøktern bruk av oljepengene, fordi økonomene har advart mot «hollandsk sjuke» ( https://snl.no/hollandsk_syke ) - dvs at en plutselig rikdom ved uttak av naturressurser skaper overtrykk i økonomien, kraftig inflasjon og stagnasjon i andre næringer. Dermed blir landet mye dårligere stilt etter at naturressursene er brukt opp enn før ressursene ble oppdaget.
Historisk skolerte økonomer har også vist til det økonomiske sammenbruddet i Spania på 1500- og 1600-tallet ( https://medium.com/@financefusionhub/the-17th-century-spanish-financial-crisis-an-epoch-of-economic-turbulence-and-strategic-missteps-52a7496e6fd5 ), da Spania utkjempet diverse kriger som landet finansierte med enorme mengder sølv fra Sør-Amerika. Resultatet var en voldsom inflasjon, samtidig som produksjonen falt.4
Handlingsregelen skulle altså hindre overforbruk av oljepenger. Sånn har det ikke gått, sia oljefondet har vokst nesten raskere enn politikerne har klart å bruke opp avkastningen. I posisjon har enhver regjering kunnet ta seg råd til svindyre prestisjeprosjekter uten noen som helst realøkonomisk forankring: Regjeringskvartal, Stadtlandet-tunnel, nye seksfelts motorveger. Flytende havvind, som er den absolutt dyreste kraften som kan bygges ut – endog dyrere enn kjernekraft. Flytende havvind kan aldri lønne seg uten enorme subsidier, i motsetning til vindkraft på land ( https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/ ), men det tar Staten seg råd til å gi blaffen i. Den har jo oljefondet.
Under koronaen gikk det helt av skaftet med kompensasjoner i øst og vest – til oljeindustrien, til flyselskapene, til nesten enhver bedrift som på noen tenkelig måte kunne være rammet av pålagte begrensninger. Forutsetningen var at mottakerne av slike redningsmilliarder skulle bruke pengene på nøktern måte. Det var det flere mottakere som låste en lang marsj i: I flyselskapet Norwegian, for eksempel, bevilget ledelsen seg en ekstra bonus på 30 millioner, sia de hadde vært så flinke til å karre til seg subsidier. ( https://www.frifagbevegelse.no/debatt/norwegian-er-i-hardt-vaer/564903 ) Ekstrasubsidiene til de stakkars oljeselskapene er ikke betalt tilbake ennå. ( https://www.dn.no/innlegg/olje-og-gass/skatt/subsidier/oljeskattepakken-gir-store-oljesubsidier-gjennom-et-helt-tiar/2-1-1723185 ) Ethvert lønnsoppgjør har på forskjellige måter vært krydret med oljekroner, slik at lønnsnivået i Norge i mange yrker ligger mer enn 35 % over lønnsnivået i Sverige. ( https://byavisadrammen.no/fortsatt-store-lonnsforskjeller-mellom-sverige-og-norge/ )
Alt i alt har oljepengene – inklusive stadig større uttak av avkastning fra oljefondet – tillatt skiftende regjeringer en romslighet; muligheten til å kaste penger på ethvert problem, i stedet for å gå grundigere og mer kritisk til verks. Det har oppstått en tilkarringsindustri ( https://www.dn.no/marked/freyr/batterier/morrow/okonom-steinar-juel-tar-et-kraftig-oppgjor-med-tilkarringsindustrien-en-varslet-krise/2-1-1553748?abtest=a ), i den forstand at det i noen næringer har vært mer lønnsomt å arbeide for statsstøtte enn å forbedre egen økonomi. På sånne hendelser som «#Arendalsuka» kan en observere tilkarringslobbyistene i fri, usmakelig utfoldelse. (De som kritiseres for tilkarring har tatt kraftig til motmæle, selvfølgelig.) I årenes løp har den romslige oljeøkonomien påført Norge en prisvekst som gjør at varer og tjenester også ligger godt over tilsvarende tall i Sverige. 5
Vi har altså langt på veg påført oss sjøl en økende hollandsk sjuke, enten vi innrømmer det eller ikke. Det kan bli enda mye verre.
Mye vil ha mer. Og mer, og mer, og mer. Til tross for at Norge ligger helt i toppen i FNs levekårsundersøkelse https://worldpopulationreview.com/country-rankings/hdi-by-country ) og i andre undersøkelser, som den anerkjente Legatum velstandsindeksen ( https://www.prosperityindex.com/rankings ), blir det aldri slutt på elendighetsbeskrivelsene fra misnøyespekulanter av alle slag. En dag er det strømprisene. Neste dag er det matvareprisene. En tredje dag er det bensinprisene. En fjerde dag er det rentene (som settes opp fordi pengebruken skaper inflasjon. Og hver dag, hele uka, er det de stakkars pensjonistene, de som har bygd landet, som har det aldeles forferdelig. (Her ser du hvor ille norske pensjonister har det, sammenliknet med svensker og andre folk: https://www.facebook.com/photo?fbid=2301593500655477&set=gm.1118506837520563&idorvanity=888654517172464 )
Det blir aldri slutt på klagesangene, og på kravene om «mer å rutte med». Nå har vi nettopp fått mye oppstuss om de begredelige resultatene fra siste PISA-undersøkelse. ( https://www.nrk.no/artikkel/nordtun-om-pisa-tall-dette-er-svart-alvorlige-resultater-1527386 ) Ghu og Hermann har «kommet på banen», som det heter i Dax 18-språket; ikke minst politikere, Utdanningsforbundet og KS. Det hagler med forslag til aksjonsplaner. Grunntonen i nesten alle tenkelige tiltak er ordet «ressurser» - trass i at Norge allerede har den dyreste grunnskolen og de dårligste resultatene av alle land som deltar i undersøkelsen. Fra kommune-Norge lyder samstemte kor av klagesanger om elendig kommuneøkonomi (Tromsø er den nyeste kommunen på ROBEK-lista). Vi hører ikke tilløp til erkjennelse av at kommunene som klager har klart å skru opp økonomien sin helt på egen hånd, gjennom stadig større låneopptak i år etter år etter år ( https://kvernvold.blogspot.com/2026/05/elefanten-i-kommunestyresalen-om.html ).
Nå skal det snart sys sammen statsbudsjett igjen. Da kommer Regjeringen først til å legge fram sitt eget romslige forslag, med enda en reform eller to som krever ekstra milliarder. Så kommer samarbeidspartnerne i tur og orden med hver sine egne krav til gode tiltak. Da ser ikke Regjeringa andre muligheter til å få budsjettet igjennom enn å kaste flere kroner på gode tiltak: Noen milliarder til Rødt, så til SV, så til MDG, så til SP (som aldri blir fornøgd likevel). Og når det stadig utvidete forslaget skal vedtas i Stortinget, står Listhaug der med liste over hvor ille det står til i kroker og kriker her i landet, helt ut til de drivende skjær, her hvor Staten er søkkrik mens folket lider: Det må Stoltenberg og Støre straks gjøre noe med, med alle milliardene sine!6 Deretter understreker Søreide at nå må vi få skikkelige skattelettelser i en huj og en hast, sånn at vi ikke tvinger enda flere talentfulle milliardærer til å rømme landet med den unike begavelsen sin.7
Ikke noe parti går til valg uten løfter om tiltak som koster friske penger – dvs økte uttak fra oljefondet. Ingen pressguppe unnlater å kreve nye penger – dvs økte uttak fra oljefondet. Ingen populist unnlater å komme med store løfter til hele det lidende norske folk – dvs STORE økte uttak fra oljefondet. Fører pengebruken til inflasjon og økte renter, så må vi sannelig få noen milliarder i rentekompensasjon også.
Donald Trump har nettopp lovet å betale 5000 dollar til hver voksen amerikaner hvis han beholder flertallet i begge kamrene i Kongressen ved valget i høst. Det er valgløftet sitt, det! Vinner han, medfører løftet ei utbetaling på 1250 milliarder dollar – eller 12 trillioner kroner. De pengene har han ikke tenkt å betale fra egen lomme: Han har tenkt at den amerikanske staten skal låne ytterligere 1,25 trillioner dollar. Dette er en gjeld som de samme borgerne må betale ned: Med andre ord, de låner fra seg sjøl for å kunne øke forbruket sitt. De blir ikke rikere av det, men hvis pengene brukes til økt forbruk skaper det økt inflasjon på sin rundreise fra lånekonto til nedbetaling. Effekten er den samme som om Staten trykker penger, ut fra forestillingen om at folk blir rikere på den måten.8
Norske politikere lover ikke direkte utbetalinger til velgerne ennå, men det er ikke langt unna. De lover bare å ta ut stadig flere kroner fra vår felles sparekonto til økt forbruk.9 Virkningen blir den samme.
Det mangler altså ikke på folk og grupper som hakker på taket til pengebingen vår for å få ut mer: Politikere, populister, pressgrupper, lobbyister, rikinger av alle slag. Finansministeren har uttalt at det ikke er noe eget poeng å holde uttakene fra oljefondet nede. ( https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/vrza2p/handlingsregelen-har-aldri-vaert-en-regel-for-ikke-aa-bruke-penger ) Det lyder jo tilforlatelig å si at fondet skal brukes til å «maksimere folks velferd», men i praksis blir denne ganske naive formuleringa ei oppfordring til alle som vil ha mer, mer, mer.
Torbjørn Berntsen sa: «Vi har drekki og eti nok.» ( https://www.frifagbevegelse.no/anbefaling/thorbjorn-berntsen-jeg-har-for-lengst-mistet-trua-pa-det-derre-okonomisk-vekst-samfunnet-vi-har-drekki-og-eti-nok/589479 ) . Han hadde rett allerede i 2019, og han har fått enda mer rett i dag. I 2025 falt Norges overbruksdag på 16. april, ifølge den årlige statistikken fra WWF. ( https://overshoot.footprintnetwork.org/content/uploads/2024/12/GFN-Country-Overshoot-Day-2025_Final.pdf ) Det betyr at hvis alle Jordas innbyggere hadde hatt samme forbruk som vi norskinger, måtte vi ha hatt 3,44 jordkloder å ta av, hvis forbruket skulle være bærekraftig. Vi forbruker altså mer enn naturen tåler hvert eneste år, og vi fortsetter ufortrødent å bruke opp Jordas ressurser – mens vi forlanger stadig mer «kjøpekraft». Vi må snart reise utenlands hvis vi skal finne enda flere arter vi kan utrydde.
Vi trenger ikke å fortsette å øke forbruket – tvert imot. Det vi trenger, er å ta vare på sparekontoen vår. Det kommer ingen nye oljerikdommer.10 Da er det viktig at den kontoen vi har flyttet (en del av) oljeformuen over på, altså oljefondet, fortsatt finnes og fortsetter å forrente seg. For eksempel:
Hvis realverdien av oljefondet fortsetter å øke med 3 % årlig (altså etter at inflasjonen er trukket fra), vil rente og rentes rente sørge for at verdien i faste kroner er mer enn fordoblet innen 2050, uten ett eneste nytt innskudd. Det vil være nok til at avkastningen kan sikre hver eneste voksen innbygger en anstendig borgerlønn. Ikke til et liv i overdådig luksus, men til et liv i nøktern velstand.
Lever du lenge nok, vil du leve i en verden dominert av KIer som gjør de fleste jobber mye mer effektivt og mye billigere enn du kan klare. Og lever ikke du, så lever kanskje etterkommerne dine. Forvalter Staten den formuen som vi alle er likeverdige medeiere av på en klok måte, kan du slippe å slepe deg gjennom sosialbyråkratiets labyrinter og bønnfalle allmektige byråkrater (enten de er KIer eller en slags mennesker) om hjelp til å overleve én dag til. I stedet lever du godt som rentenist. Det trenger slett ikke å være noe stusslig liv. Ryktene sier at rentenistene som rømte til Sveits har det aldeles fortreffelig.
Skal etterkommerne våre ha de mulighetene som vi har hatt, må vi bevare nasjonalformuen vår, det vil si pengebingen. Ikke bare det; vi må la den fortsette å fylle seg opp.11 Derfor:
Av hensyn til Jorda og av hensyn til etterkommerne våre: Blås ikke taket av pengebingen vår!
1Nei, der snudde det igjen og datt i noen sekunder, gitt. Så gikk det opp igjen.
2Hvis du ser på grafen som viser eksportverdien, ser du at den gjorde et stort hopp i 2022, og deretter har den holdt seg mye høgere enn før. Inntektene på gass har vært anslagsvis 2.200 milliarder høgere enn de ville ha vært uten Putins krig, og inntektene fra olje har vært ca 1.000 milliarder høgere. Dette er grunnen til at alle europeere unntatt vi norskinger meiner vi bør yte atskillig MER til Ukrainas forsvar enn de milliardene vi gir. Men vi trives svært godt som krigsprofitører, og synes vi er gavmilde når vi gir noen almisser som et lite plaster på vår egen samvittighet. Vi begriper ikke at noen kan synes vi er utrulig kjipe når vi ikke bidrar med mer enn 86 milliarder i året, av en ekstrafortjeneste på over 3000 milliarder.
3Nå har riktignok Trump gitt Putin drahjelp i strevet for å få opp prisen på olje og gass, slik at vi profitterer litt ekstra på Trumps krig også,. Men det går jo over så snart Trump går over. Putin er mye seigere, er jeg redd.
4Noen historikere har påpekt at sølv fra Sør-Amerika bare utgjorde en liten del av sølvmengden i spanske mynter. Dermed kan ikke sølvet fra Sør-Amerika ha bidratt noe særlig til inflasjonen, blir det hevdet. Men det må være en alt for enkel måte å se økonomien på: Flommen av sølv fra Sør-Amerika førte til at verdien av sølv falt kraftig, enten sølvet befant seg i mynter eller i barrer, som også var et betalingsmiddel.
5«Vi kan kjøpe hele Sverje hvis vi vil, // vi kan kjøpe hele Sverje hvis vi vil - « sang rølpere og rånere på sine pilgrimsreiser til Karlstad hver skjærtorsdag. I dag krever både rånere og populister svenske priser på matvarer, polvarer og bensin, uten at de samtidig slår et slag for å komme ned på svenske lønninger.
6Når sant skal sies, bruker hun også å påpeke opplagte milliardsluk som regjeringa har ansvaret for. Problemet er at hun vil erstatte disse slukene med andre milliardsluk. I den beste av alle verdener ender det opp med at hvert parti, hver politiker, får sitt eget pengesluk som kan brukes til å hilse hjem: Se, hvor flink jeg er til å bruke penger som dere har glede av!
7For som vi veit, kreves det stor kløkt og kompetanse å arve noen hundre milliarder. Dette er en kompetanse vi virkelig har bruk for her i landet. Nå er det Sveits som nyter godt av den i stedet.
8Velgeren trenger altså ikke å holde seg for nesen mens hun stemmer på Trumps korrupte kandidat. Hun kan bare sitte rolig og unnlate å stemme, mens hun i sitt stille sinn håper at hennes korrumperte medborgere stemmer inn Trumps nye flertall – da får hun pengene helt uten å gjøre noe for dem. Eller kanskje ikke: Trump bruker ikke å innfri valgløftene sine. I dette tilfellet – heldigvis.
9«Så hun kan kjøpe // ei flaske seksti og ha det gøy», står i den parodien på «Blåveispiken» som begynner: «Jeg går og rusler en tur i Vika...». Den er så grov at jeg ikke vil gjengi hele teksten, blyg og dannet som jeg er.
10Fra tid til annen dukker det opp overskrifter om naturrikdommer som skal bli «Den nye oljen»: For noen år sia var det thorium ( https://www.tu.no/artikler/norsk-thorium-kan-inneholde-120-ganger-mer-energi-enn-all-olje-og-gass-pa-norsk-sokkel/235841 ), og straks meinte FrPerne at nå måtte vi satse på thoriumkraftverk. Nå er det sjeldne jordarter som etterkommerne våre muligens skal leve av. Kanskje, kanskje. Men fortsatt er det sånn at en trillion i banken er bedre enn ti trillioner i lufta.
11Javisst, det kan hende at all sparing er forgjeves: USA kan gå konk (de tåler ikke flere presidenter som Trump). Vi kan få ny verdenskrig. Jorda kan bli truffet av en diger meteoritt. Like godt å bruke pengene mens vi har dem! Reis på jaktsafari og skyt det siste neshornet før det blir utryddet. - Men om verden går under på grunn av gigantvulkanen i Yellowstone, så har du ikke særlig glede av at vi har investert alle trillionene i skipstunneler og gigantiske motorvegprosjekter heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar