Om innvandrerplagen i Lørenskog

 

Nettavisen har kjørt en serie artikler og reportasjer som trekker fram «innvandrere» som et stort problem for kommuneøkonomien. ( https://www.nettavisen.no/nyheter/skatteinntektene-stuper-etter-hoy-innvandring-innbyggerne-far-regningen/s/80-95-194619 ) Særlig Lørenskog er trukket fram som en kommune som har gått fra rikdom til fattigdom på grunn av innvandrerne. ( https://www.nettavisen.no/nyheter/lorenskog-var-blant-landets-rikeste-sa-kom-innvandringen/s/80-95-152624 ) Og som alltid i sånne sammenhenger omtales også norske statsborgere som er født og oppvokst her i landet og aldri har satt en fot utafor Norge som «innvandrere», så sant de har minst en forelder som har innvandret.

Det er to grunner til at en kommune får dårlige råd: Den ene er at utgiftene øker. Den andre er at inntektene synker. Lørenskog er rammet av begge deler.

La oss først ta en titt på utgiftene:

Når kommuner klager over stadig trangere økonomi, får vi aldri høre at den kommunale fattigdommen i stor grad er sjølpåført, dvs den er et resultat av kommunens egne beslutninger. Både du og jeg skjønner at hvis vi tar opp store lån for å investere i oppussing, påbygg eller ny garasje, så vil det føre til at vi får dårligere råd til andre ting – som for eksempel smør på brødskiva og salt på egget. Derfor må vi først vurdere: Trenger vi virkelig et helt nytt kjøkken akkurat nå? Trenger vi ei ny kjellerstue, eller er smør og brød og pålegg på maten enda viktigere? Kan ikke den gamle garasjen gjøre nytta noen år til?

I kommune-Norge er det sånn at løpende vedlikehold framstår som dyrere i årets budsjett enn nybygg og låneopptak. Det kommer av at vedlikeholdet går direkte på årets driftsbudsjett, mens låneopptaket avskrives over 30 år.¹ Derfor er det billigere, akkurat i år, å investere 100 millioner i en ny skole enn å bruke 10 millioner på å vedlikeholde den skolen vi har. (Renter og avdrag av 100 millioner i år: 8 millioner. Det må vi ta oss råd til! Vedlikehold 10 millioner? Det må vi utsette.)

Da glømmer vi at de 100 millionene skal nedbetales ikke bare i år, men neste år, og året deretter, og... Samtidig blir etterslepet på vedlikehold etterhvert så stort at vi blir pokka nødt til å helrenovere. Da blir full renovering ei ny investering, som må avskrives og nedbetales over nye 30 år.

Den sittende ordføreren har sikkert gått av 25 år før den nye skolen hennes er nedbetalt. Men hun har fått innvielse med taler og hornorkester samt stort oppslag i lokalavisen ved åpningen av skolen, og dessuten ros for at hun har «fått til noe» viktig for bygda. Det får hun ikke hvis hun bare har sørget for at det blir skiftet vinduer i den gamle skolen.

På den måten har stadig større låneopptak ført til stadig trangere økonomi i de fleste av landets kommuner, men dette blir det aldri snakket høgt om – se https://kvernvold.blogspot.com/2026/05/elefanten-i-kommunestyresalen-om.html .

Her er noen tall som viser en viktig grunn til at Lørenskog kommune har fått dårligere råd:

• I år 2000 hadde Lørenskog kommune en lånegjeld på 199 millioner kroner (Romerikes blad, 28. mai 2001: «Lokale nyheter – Lørenskog har best økonomi») - dvs kr 6.633 pr innbygger.

• I år 2025 hadde Lørenskog kommune en lånegjeld på 7,7 milliarder kroner ( https://avdekk.no/kommune/lorenskog ) - dvs kr 149.983 pr innbygger, eller 149 % av kommunens «frie inntekter». Ei vanlig anbefaling fra KS er at kommuner bør holde låneopptaket under 70 % av de frie inntekter. Lørenskog har lånt mer enn dobbelt så mye som denne anbefalinga tilsier.

Hvis 7,7 milliarder nedbetales over 30 år, med en rente på 5 %, blir finanskostnaden i år: 385 millioner i rente pluss 257 millioner i avdrag; totalt 642 millioner. Det er 642 millioner som kommunen ikke kan bruke til å lønne lærere, sjukepleiere og hjemmehjelper. Eller til vedlikehold av eksisterende bygninger.

Dessuten er sikkert en god del av lånene tatt opp på et tidspunkt da renten var unormalt låg, kanskje helt ned mot 2 %, og rådmenn og ordførere trudde at slik ville det fortsette til evig tid. Det gjorde det ikke. Nå er rentene blitt normale igjen, noe det har vært fullt mulig å forutse.

Hvert eneste låneopptak kommunen har gjort er vedtatt av politikerne, i forbindelse med store og små byggeprosjekter som politikerne gjerne vil gjennomføre. Det er utvilsomt riktig at befolkningsøkningen har ført til behov for økt barnehage- og skolekapasitet – altså for nybygg eller påbygg. Men gjelder det alle kommunale investeringer? Nei da. Det flotte, nye «Kulturhuset» endte med en prislapp på 915 millioner. ( https://www.aftenposten.no/kultur/i/X3Rn/kulturhus-sprekken-12-milliarder-kroner )² Oppgradering av rådhuset kostet 97 millioner. Oppgradering av Skårersletta til en «moderne miljøgate» kostet 789 millioner. Nye Fjellhamar skole (til erstatning for gamle Fjellhamar skole) kostet 1,9 milliarder – men så omfattet den også et idrettsbygg med flerbrukshaller og svømmehall. I tillegg er et stort antall skoler og barnehager oppgradert og «restaurert». Og så videre.

Jeg skal ikke prøve å vurdere hva som bør prioriteres og hva som ikke bør prioriteres i Lørenskog kommune. Men sjøl om hver eneste investering med tilhørende låneopptak kan synes fornuftig, kan summen av alle fornuftige vedtak likevel bli svært ufornuftig. Dessuten er jeg helt sikker på at hvert eneste nybygg kunne ha vært planlagt litt mer nøkternt. Og for hvert eneste tiltak – kulturhus, miljøgate, svømmehaller, idrettsanlegg - kunne kommunens beslutningsfattere ha spurt seg sjøl: Har vi råd til dette akkurat nå? Er dette enda viktigere enn ti lærere, tjue sjukepleiere og tredve hjemmehjelper?

Men det blir ikke hornorkester og kongelig besøk av maling, oppussing, nye vinduer, reparere dassen og andre dagligdagse ting. Eller av ti lærere, tjue sjukepleiere og tredve hjemmehjelper. Det ble det derimot ved åpningen av Nye Fjellhamar skole, landets største barneskole. Det koster å være kar!

Så mye om de økte kostnadene. La oss nå ta en titt på de reduserte inntektene:

I Lørenskog som i andre kommuner er det sånn at fattigfolk betaler mindre skatt enn rikinger. Derfor blir det lågere skatteinntekter pr. innbygger når det flytter inn folk som i snitt tjener mindre enn de som bør der fra før. Det er en kjensgjerning at folk som finner ut at de ikke har råd til å fortsette å bo i Oslo på grunn av husleiene, ofte flytter til en nabokommune – f eks Lørenskog. Dette gjelder folk med innvandrerbakgrunn også. Både ordførere og rådmenn i velstående kommuner ville sikkert vokte seg vel for å klage på at folk med dårlig råd kommer flyttende til kommunen. Men det som i manges øyne gjør det stuereint å klage på fattigfolk, er at mange av de mindre velstående kan sorteres i kategorien «innvandrere». Ikke minst FrPs utrettelige innvandrerkritiker Erlend Wiborg bidrar til klagesangen. Han dukker opp hver gang han øyner muligheten til å nevne svak kommuneøkonomi og innvandrere i samme åndedrag.

En skribent i «Investornytt» har en interessant kommentar til problemstillinger ved rask befolkninsgvekst, der han påpeker at statlige tilskudd henger etter når kommunen blir nødt til å gjøre store investeringer. ( https://www.investornytt.no/kommentar/lorenskog-nar-befolkningsvekst-blir-institusjonell-gjeld/548761 ) Han skriver, som sant er, at «... en samtidig utvikling i demografi og skatteinntekter dokumenterer ikke alene årsakssammenhengen. Skatteregler, inntektsutjevning, alderssammensetning, boligbygging og arbeidsmarkedet spiller også inn. En institusjonell analyse må skille det vi faktisk vet, fra det vi tror tallene forteller oss.»

Jeg skal prøve å sortere ut litt av det vi veit fra det rådmannen, journalistene og Erlend Wiborg trur de veit:

Det er riktig at skatteinntektene i Lørenskog, regnet i forhold til kommunegjennomsnittet, har sunket, samtidig som det har kommet mange innvandrere. Men det er en grov kategorifeil å tru at korrelasjon er det samme som årsakssammenheng. La oss se litt på demografien i Lørenskog:

• I 2020 hadde Lørenskog 30.000 innbyggere, hvorav 10,7 % pensjonister.

• I 2025 hadde Lørenskog 51.511 innbyggere, hvorav 14,2 % pensjonister.

• Av innbyggerne i Lørenskog i 2025 hadde 41,6 % - altså 21.429 personer - innvandrerbakgrunn.

I praksis har altså nesten hele befolkningseksten i Lørenskog kommet i form av folk med innvandrerbakgrunn. Hvordan ville skatteinngangen ha sett ut uten slik tilflytting?

Lørenskogs egne tall sier ikke noe om hvor stor andel av innflytterne som er pensjonister. Men integrerings- og mangfoldsdirektoratet har slike tall for hele innvandrerbefolkningen i Norge ( https://www.imdi.no/tall-og-fakta/tall-om-integreringen-i-norge/indikatorrapport-2025/befolkningen-med-innvandrerbakgrunn-i-norge/ ). Der framgår det at under 7 % av denne befolkningen er 67 år eller eldre. Hvis vi antar at innvandrerbefolkningen i Lørenskog ligner på innvandrerbefolkningen i resten av landet, kan vi beregne at denne delen av befolkningen omfatter ca 1.500 pensjonister. Hvordan kan da hele 14,2 % av befolkningen – 7.315 personer – være pensjonister? Jo: Ved at 5.815 personer i den øvrige befolkningen, altså 19,3 % av den befolkningesdelen som ikke har innvandrerbakgrunn, er pensjonister.

Altså: Uten tilflytting av folk med innvandrerbakgrunn ville pensjonistandelen av Lørenskogs befolkning ha økt fra 10,7 % til 19,3 %. Det er alminnelig kjent at pensjonister i snitt tjener mindre enn yrkesaktive, og følgelig betaler mindre skatt. Men da er det altså feil å tru at nedgangen i skatteinntekter, sammenlignet med landet forøvrig, bare skyldes innvandrerne: Den skyldes også at andelen pensjonister blant folk uten innvandrerbakgrunn har økt med 8,6 %.³

Det er likevel god grunn til å meine at en del av nedgangen i inntekter skyldes innvandring. Men en del skyldes altså forgubbing i den øvrige befolkningen. Og verken rådmannen eller journalistene viser tegn til å skjønne at nedgangen har (minst) to årsaker. Da klarer de heller ikke å forklare hvor mye som skyldes det ene, og hvor mye som skyldes det andre.

Vi kan altså legge påstanden om at sviktende kommuneøkonomi – i Lørenskog som i andre kommuner - skyldes innvandrere. Den skyldes også store låneopptak over lang tid, og den skyldes også alminnelig forgubbing i befolkningen forøvrig.

Men det er jo kjipt å sette tæring etter næring når en helst vil fortsette å være rundhåndet. Og når lommeboka er tom, er det alltid greit å ha noen å skylde på. For eksempel innvandrerne.

1Eller 40 år, etterhvert som kommunene har trengt enda lengre tid på å nedbetale investeringene.

2Allerede i 2011 kunne rådmannen peke på økende innvandrerbefolkning som en god grunn til å bygge noe så dyrt. Ble innvandrerbefolkningen i Lørenskog spurt om det, da?

3 Noe som også forklarer de investeringene som har gått til sjukehjem o l i Lørenskog – investeringer som heller ikke har noe med innvandrere å gjøre.