"Liberalistene" og naturen

 Her er del 8 av 10 i gjennomgåelsen av minipartiet Liberalistene, liberalistene og libertarianerne i Norge. Tidligere deler ligger i rekke og rad  her på Øyvinds globb: 1: "Norske liberalister?", 2: "Ayn Rand og Liberalistene" , 3:  "John Locke, liberalistene og naturretten"., 4: "Liberalistene og eiendomsretten", 5: "Thomas Paine og eiendomsretten", 6: "Liberalister, libertarianere og Liberalistene valgprogram", 7: "Liberalistene og Robert Nozick".

«Liberalistene» er tilhengere av naturen. Derfor vil de privatisere den, sånn at den enkelte eier kan beskytte sin del (eller la det være) slik det passer ham. Etterhvert som offentlig eiendom (naturparker, almenninger) blir solgt til private, vil eiendomsretten i stadig større grad regulere forurensing og naturødeleggelser. Meiner de.

Vern av naturområder skal overføres til private, og statsstøtte til miljøvern skal avskaffes. Lov om motorisert ferdsel i utmark skal også avskaffes, for det er grunneieren som skal bestemme hvem som får ferdes i naturen hans, og hvordan ferdselen skal skje. All tvungen fredning skal opphøre.

Utrydningstruete arter kan altså beskyttes best av private eiere: Hver grunneier sin private salamander, fiskeørn eller humleart – på den måten blir de trygge. Jeg kjenner meg ikke like trygg.

Riktignok er en viss grad av forurensning en naturlig del av å leve i et moderne samfunn. Og vi må heller ikke glømme, meiner «liberalistene», at menneskene er en del av naturen. Forurensning er altså en naturlig del av naturen.

Kapitlet om «Forurensning og eiendomsrett» gir ikke noe direkte svar på om lufta, grunnvatnet og elvene også skal være privat eiendom. Men sia grunneieren kan gjøre hva han vil på sin egen eiendom, må lufta antakelig tilhøre den som eier bakken, helt ut til stratosfæren. Da må også alt som befinner seg under bakken tilhøre grunneieren, i hvert fall inn til magmaen – om ikke helt til kjernen. Så hvis du ikke eier grunn med luft over, er det ikke sikkert du har noen rett til å puste. Hos Rothbard har ikke den skipbrudne rett til å redde livet ved å krabbe opp på flåten heller, hvis ikke eieren gir ham lov til det. Da må det jo være eieren som bestemmer hvem som får puste i privat luft også.

Når det gjelder global oppvarming, kan «Liberalistene» opplyse at Jorda har gått gjennom perioder med drastiske endringer lenge før den industrielle revolusjon. Hvis det en gang i framtida skulle bli bevist (det framgår ikke hvilket bevis de venter på) at menneskelig aktivitet utgjør en trussel mot klimaet, vil det frie markedet – grunneiere og industriherrer – ta seg av problemet. For hvis det ikke lønner seg å starte opp flere kølkraftverk, så slutter de sikkert med det. Norge skal uansett gå ut av alle klimaavtaler, og «frykten for menneskeskapt global oppvarming skal ikke legge hindringer i veien for produksjon og økonomisk utvikling». Det siste betyr i klartekst: Hensynet til resten av menneskeheten skal ikke legge hindringer i vegen for fortjenesten i forurensende industri.

Dette er ikke liberalisme; det er økonomisme på rike industriherrers premisser. Følgende burde være innlysende, også for siviløkonomer:

Begrepet «almenningens tragedie» i klassisk økonomisk teori skriver seg fra overbeite av fellesområder i England og Skottland. Generelt viser det til at hvis en ressurs eies i fellesskap, og hver deleier kan forsyne seg så mye han vil uten å kompensere medeierne, så vil alle ha interesse av å forsyne seg ubegrenset. Da blir fellesressursen uttømt eller ødelagt, til skade for alle. En oppførsel som er rasjonell sett fra hvert individs synspunkt gir altså et resultat som alle taper på.

Atmosfæren og havet er menneskenes felleseie – vår almenning. Når bekker og elver fylles med plast som blir gnagd i småbiter og til slutt ender i maten, i lufta og i drikkevatnet som nanoplast, da skjer det fordi forurensning er gratis. Dette er almenningens dilemma i global skala. Den kan ikke hindres ved at problemet privatiseres. Den kan bare bremses ved at det blir tilstrekkelig dyrt å forurense.

Nøyaktig det samme er tilfellet med global oppvarming. Det er bare enkelte kverulanter som fortsatt benekter at det foregår menneskeskapt global oppvarming som vil få stadig mer alvorlige konsekvenser, dersom den ikke stanses. Da må forurenseren tvinges til å betale for den skaden han gjør. Det må koste å bidra til global oppvarming.

Det er dessuten en aggressiv handling. Når fabrikkpipa oser (unødvendig mye) CO₂ , forurenser den mitt miljø, og den bidrar til global oppvarming som vil gå ut over mine etterkommere. Dette er en aggresjon som, ifølge liberalistisk teori, (mini)staten skal beskytte oss mot. Hva slags «Liberalister» er det som ikke skjønner såpass?

På åttitallet ble det observert hull i ozonlaget. Disse utvidet seg stadig. Det ville etterhvert føre til at vi ble badet i ultrafiolett stråling, noe som i sin tur ville føre til epidemier av hudkreft. Forskerne fant ut at hullet var forårsaket av hydrofluorkarboner («HFC») fra (blant annet) kjøleskap og bokser med trykkluft. Disse gassene fungerte som katalysatorer for nedbryting av ozon, og det ble stadig mer av dem der oppe. En samlet verden oppfattet uvanlig raskt at den sto overfor et globalt helseproblem. Det ble vedtatt et internasjonalt forbud mot produksjon av HFC. Hvem motarbeidet forbudet? Produsenter som tjente penger på HFC. De ble overkjørt, og godt var det.

Geirfuglen er utryddet. Tasmansk tiger er utryddet. Vandreduen, som var så tallrik at svermene kunne formørke himmelen, er utryddet. Ifølge artsdatabanken finns det 35 humlearter i Norge, derav fem på rødlista, men nesten alle er i tilbakegang. Hvilken grunneiere skal verne dem mot utryddelse? Bestandene av landlevende virveldyr er i gjennomsnitt halvert på de siste 50 år – av arealbruksendring, utbygging, miljøgifter, global oppvarming. Tigeren er truet; neshornet er sterkt truet; flere froskearter enn jeg har tall på er truet. Nå sier biologene at bortimot halvparten av planteartene er truet også. Vi finner arter som ble utryddet før vi rakk å oppdage dem.

Det er rimelig å spørre: På hvilken måte hjalp det geirfuglen, den tasmanske tigeren eller vandreduen at utryddelsen stort sett skjedde på privat land og ble utført av privatpersoner? - «Liberalistene» vil la utryddelsen av flora og fauna gå sin «naturlige» gang så lenge private grunneiere ikke hindrer det. De vil overlate vårt felles miljø til ubegrenset arealbruksendring, giftbruk og stadig mer intens utnyttelse. Det blir i så fall almenningens aller største tragedie.

Det er svært gode grunner til å sette grenser for hva en grunneier kan foreta seg med det miljøet han forvalter på vegne av fellesskapet. På mange områder er antakelig grensene satt alt for slapt – det er hovedgrunnen til at forurensningen øker, at klimaendringene skyter fart, at arter utryddes i stort tempo. Vi er nødt til å fastslå:

Naturmangfoldet er vårt felleseie. Det samme er atmosfæren, havet og grunnvatnet. Å gi grunneierne disposisjonsrett helt uten grenser ville være å innføre grunneiernes tyranni mot alle som sitter igjen uten eiendom (og i siste instans uten rett til å puste!). Det blir ikke rare friheten igjen for andre enn grunneierne.

«Liberalistene» har altså ikke snøring på hva frihet betyr.