Jon Helgheim meiner alltid at innvandrerne må ta seg sammen. Om noe rammer dem er det deres egen skyld, og de ville få det mye bedre hvis de integrerte seg og fulgte skikk og bruk her i Norge, meiner Jon Helgheim. Sånne utsagn bruker følgerne hans å dele på Tryneboka, og så trykker de «Like» og skriver at innvandrerne kan pakke seg hjem hvis de har noe å klage på. (Og «hjem» i denne sammenhengen betyr aldri Stavanger eller Røros. Det betyr alltid Pakistan eller Syria. Aldri Ringelia; alltid Somalia.) Mange av dem skriver også ting som den som administrerer kontoen til Jon Helgheim bestemmer seg for å slette etter ei stund.
Denne gangen meiner Jon Helgheim at innvandrerne må ta seg sammen etter at FHI har publisert en rapport om Covid-19 blant innvandrere. ( https://www.fhi.no/publ/2021/covid-19-blant-personer-fodt-utenfor-norge-justert-for-yrke-trangboddhet-me/ ). Rapporten sier at innvandrere er kraftig overrepresentert i Covid-19-statistikken, men at sosiale forhold – trangboddhet, låg inntekt, yrker i servicenæringer som medfører mye kontakt – ikke er hovedårsaken, i motsetning til hva mange har antatt. Så da har Jon Helgheim straks konkludert med at innvandrernes kultur er grunnen til smittetrykket, og at forskere og politikere som leiter etter andre forklaringer bare ønsker seg mer politisk korrekte svar. ( https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Ga9XOm/naar-forskere-og-fagfolk-oensker-seg-mer-politisk-korrekte-svar ). Nå er ikke dette noe nytt; Jon Helgheim visste jo at kultur og religion var grunnen til smittetrykket blant innvandrere lenge før FHI laget noen rapport om saken. ( https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/Epw4EA/aftenposten-mener-heldigvis-har-ikke-frp-ansvar-for-haandteringen-av-k )
FHIs rapport handler riktignok slett ikke om «kultur og religion». Helgheim baserer altså sin konklusjon på forskningen i hans eget hode, nå som i andre saker der det står «innvandrere» i overskriften. FHI sier heller ikke at sosiale forhold ikke spiller noen rolle, slik Helgheim tillegger dem. Derimot sier de at sosiale forhold spiller mindre rolle enn mange har antatt. Da trenger vi ikke leite lenger, meiner Jon Helgheim, for han sitter klar med sitt vanlige svar.
Heldigvis finns det forskere som ikke lar populismen sette grenser for hva de skal forske på. To slike forskere heter Hugo Zeberg og Svante Pääbo. I en oppsiktsvekkende studie som ble publisert i fjor høst ( https://www.nature.com/articles/s41586-020-2818-3 ) viste de at befolkningen i Sør-Asia har en stor overrepresentasjon av genetiske varianter som disponerer for kraftig Covid-19: 30 % av befolkningen er bærere av den identifiserte haplotypen, mot 8 % i Europa, står det. Dette funnet forklarer at folk som har sine gener fra denne delen av verden løper mye større risiko for å bli alvorlig sjuke av Covid-19 enn vi blåøyde norskinger.
Ekstra pikant er det når de to forskerne fastslår at akkurat denne kombinasjonen er en arv etter vårt samrøre med neandertalere og denisovere. Så hvis innvandrere med røtter i disse delene av verden skal følge Helgheims råd og «ta seg sammen», må de skaffe seg en tidsmaskin og reise minst 40.000 år bakover i tid, sånn at de kan gripe inn mot uheldige aktiviteter blant være felles tipptipptipp....tippoldeforeldre.
Nå har europeere arvet omtrent like mye DNA (ca 2 %) fra neandertalere som indere og pakistanere, så det må ha vært en mekanisme i sørligere land som har selektert akkurat denne kombinasjonen og gjort at den har spredt seg i befolkningen. Annen forskning har for eksempel indikert at noen genetiske varianter fra neandertalere har hatt betydning for immunforsvaret.
Folk med genetiske røtter i Afrika sør for Sahara, derimot, kan pustet lettet ut når det gjelder arven etter det forhistoriske samrøret: I denne delen av verden finns det (nesten) ikke spor etter neandertalere. Skulle det bli funnet et neandertalgen sør for Sahara, er det nesten helt sikkert ført dit indirekte og mye seinere av folk fra Europa eller Midt-Østen. Men når det gjelder de mest mørkhudete blant oss spiller antakelig et annet forhold inn: D-vitaminmangel.
Det er en grunn til at jeg er lys i skinnet. Før tipptipptippene mine kom riende hit til landet med øksene og bølingene sine for fire-fem tusen år sia, til plage for alle som bodde her fra før, var befolkningen også her kledelig lysebrun i skinnet, ifølge nyere forskning. Det var et kraftig seleksjonspress som gjorde at hudpigmentet forsvant: D-vitamin produseres når solskinnet treffer huden, og får du for lite solskinn, får du for lite D-vitamin. Da stryker du med før du rekker å få særlig mange etterkommere. Dermed blir bleikfisene premiert med flest etterkommere, og resultatet ser du rundt deg i dag.
Mørkhudete folk som nettopp er kommet hit produserer ikke brått så mye D-vitamin som jeg. Sør for Sahara får du nok solskinn likevel; da er det viktigere å ha nok pigment, sånn at du unngår hudkreft. Derfor er den mørke huden blitt kraftig selektert i sørligere strøk. Og derfor lider mange mørkhudete av D-vitaminmangel, dersom de ikke får i seg nok Møllers tran. Etterhvert finns det mange enkeltstudier som indikerer at D-vitaminmangel er en risikofaktor ved luftvegsinfeksjoner. Legetidsskriftet Lancet har nylig publisert en metastudie (oppdatert fra en tilsvarende studie i 2017) som bekrefter at D-vitamin gir en viss beskyttelse mot slike infeksjoner. ( https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(21)00051-6/fulltext ) En indisk studie ( https://pmj.bmj.com/content/early/2020/11/12/postgradmedj-2020-139065 ) viser noe av det samme; likeens en studie fra Spania. Det virker fortsatt usikkert om D-vitamin kan hindre at du blir smittet, men de publiserte studiene tyder i hvert fall på at angrepet kan bli mildnet ved riktig inntak av vitaminer.
Det kan altså hende at innvandrere fra Afrika går rundt med en risikofaktor som verken de eller Jon Helgheim veit om, nemlig mørk hud. Den kan de heller ikke gjøre stort med, uansett hvor mye de tar seg sammen.
I tillegg må det nevnes at andre norske forskere er kritiske til (deler av) FHIs rapport. ( https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/pAz9BE/smitte-blant-innvandrere-vi-forholder-oss-i-aller-hoeyeste-grad-til-ek ) De meiner at den ikke har sett på sosiale forhold i tilstrekkelig detalj til at konklusjonen kan være sikker. Enda mer kritiske er de til Helgheims lettvinte forklaringer, som bare støtter seg på tanker inne i hans eget hode.
Av og til meiner FrPs talspersoner altså at det har vært forsket mer enn nok. I andre sammenhenger meiner de at det har vært forsket alt for lite! Det gjelder særlig ett område der de sikkert har tenkt å sette inn populistiske angrep fram mot valget, nemlig klimaet. De har nemlig vedtatt at det må forskes mer på mulige naturlige årsaker til klimaendringene.
Vedtaket deres sier ingenting om hvilke naturlige årsaker det ikke har vært forsket nok på. Jeg gjetter at det kommer de heller ikke til å si noe om, all den tid de fleste av dem ikke har peiling på hva det faktisk har vært forsket på.
Såvidt jeg har skjønt, har de også vedtatt at det ikke finns systemisk diskriminering i Norge. De fleste av dem unngår likevel å uttrykke seg så presist som åndsfrenden Jimmy Åkesson: I en valgdebatt kunne han fastslå at hvis innvandrere ikke blir ansatt, uansett hvor godt kvalifisert de er, kommer det av at «dom hör inte till här i landet».
For FrPs talspersoner meiner jo tross alt at innvandrere som alt er kommet hit kanskje kan høre til her, bare de tar seg sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar