Ordfører Sekkelsten (H) i Fredrikstad har fått NAV til på regne ut hvor mye en sosialhjelpmottaker med sju unger kan motta i ytelser. Svaret har sjokkert ham: 823.200 kan vedkommende motta, og mye av det er skattefritt, sånn at en person i fullt arbeid måtte tjene nesten en million for å sitte igjen med like mye etter skatt.
Ordføreren har ikke klart å holde sjokket inne i seg. Han har delt det med allmennheten via Fredrikstad Blad, NRK og mange andre megafoner. Sjokket har også gitt gjenlyd i de asosiale mediene, hvor skarer av freppere, norgesdemokrater og innvandringsmotstandere har krevd innstramming. «Forsvar velferdsstaten! Det må alltid lønne seg å arbeide!» Er det rart folk blir fortørnet, forbasket og forbitret?
Sekkelsten er statsviter og jurist, og hadde antakelig til salt på egget allerede før han ble ordfører. Nå har han i tillegg fått status som en nasjonal helt i kampen mot sløseri og trygdemisbruk. Og enda så sjokkskadet som han er, befinner han seg fortsatt på livets solside – i Dax Atten, Aftenpotten, Ekko og andre organer for de flinke og vellykte. Stønadsmottakerne, derimot, har ingen offentlige talspersoner. De gjømmer seg så godt de kan unna på skyggesida, der flodbølgene av fordømmelse fosser over dem.
Jeg har ikke samme tilgang til regnehjelp fra NAV som ordføreren har. Men på padden min bor det en flink liten aiai, og den hjelper meg når jeg går meg vill i irrgangene av støtteordninger og fradrag. Denne aiaien har hjulpet meg å finne ut følgende:
En eneforsørger kan ha rett til barnetrygd, utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg, overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og skolepenger/tilleggsstønader. La oss beregne tilskudd pr år:
Barnetrygd for 7 mindreårige barn utgjør, ifølge aiaien, kr 2012 x 7 x 12 = 169.008
Utvidet barnetrygd: Kr 2572 x 12 = 30.864
Ekstra småbarnstillegg for ett eller flere barn under 3 år: Kr 712 x 12 = 8.544
Stønad til barnetilsyn for tre eller flere barn: Maks. 7.237 x 12 = 86.644
Stønad til skolepenger: Max (universitetsnivå – fulltidsstudent) = 81.102
Overgangsstønad: Max kr 25.603 x 12 = 307.236
Totalt så langt: 675.708. Av dette er det bare Overgangsstønad, 307.236, som er skattbar inntekt i vanlig forstand. Stønad til skolepenger, 81.102, er en ekstrastønad som eneforelderen kan få mens hun utdanner seg til yrkeslivet. Resten, 295.060, er ikke behovsprøvde, skattefrie tilskudd som enhver eneforsørger med sju unger har krav på. Uavhengig av inntekt. Hvis ordføreren plutselig blir eneforsørger for 7 mindreårige, har han krav på nøyaktig det samme skattefrie beløpet – på toppen av sin egen (million)inntekt.
Overgangsstønaden er et tidsbegrenset tilskudd. Hvis eneforsørgeren skaffer seg arbeidsinntekt som overstiger 1/2 G (folketrygdens grunnbeløp), blir stønaden avkortet med 40 øre pr. krone tjent utover dette. Kan det være disse 40 ørene som avholder eneforsørgeren fra å skaffe seg jobb?
Kanskje ikke! Jeg kjenner ingen som synes at 307.236 er overvettes godt betalt i en fulltidsjobb. Og om eneforsørgeren gir avkall på overgangsstønaden og skaffer seg en jobb der hun tjener 50.000 eller 100.000 eller 500.000 mer, så beholder hun de 295.060 skattefrie tilskuddskronene uavkortet – akkurat slik ordføreren ville gjøre i samme situasjon. Det er altså verken barnetrygden eller overgangsstønaden som frister eneforsørgeren bort fra yrkeslivet. Du skal se det er livssituasjonen.
Men nå har ordføreren fra sin høgstatusposisjon pekt ned på de få som måtte befinne seg i denne livssituasjonen og sagt: «Fy dere! Vi har ikke råd til dere og alle disse ungene.» Alle frepperne, norgesdemokratene og innvandringsmotstanderne jubler, og noen av dem skriver om «remigrasjon» i de asosiale mediene, ofte med STORE BOKSTAVER og mange utropstegn. Mens de sjøl gladelig mottar både barnetrygd og andre skattefrie ytelser de måtte være berettiget til.
Nå kan det hende denne eneforsørgeren har krav på sosialstøtte og bostøtte også – det har verken jeg eller aiaien min regnet på. Men slike ytelser ville hun i så fall ha krav på om hun hadde vært i lønnet arbeid til 307.236 i året også, så kommunekassa ville ikke ha merket den ringeste forskjell. Ordføreren tegner altså et falskt bilde, og det mistenker jeg at han veit.
Det finnes ingen annen måte å redusere utbetalinger fra sosialbudsjettet på enn å gjøre fattigfolk enda litt fattigere. Men inntil videre er de lovbestemte ytelsene lovbestemte, og det kan ikke lokalpolitikere gjøre noe med. Derimot er det fullt tenkelig at kommunenes personalkostnader kan reduseres betraktelig. Det samme gjelder kommunenes finanskostnader, som øker for hver eneste ny investering. (Se f eks her: https://kvernvold.blogspot.com/2026/05/elefanten-i-kommunestyresalen-om.html )
Både økende personalkostnader og galopperende finanskostnader er ting som en ordfører faktisk kan gjøre noe med. Men det er jo enklere å peke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar