Vi breier oss mer enn Jorda tåler

 

For 60 år sia reiste jeg til Trondheim for å studere. Der bodde jeg på hybel og fikk plass til meg sjøl og mitt rørlige gods på ett rom med seng, bord og to (!) stoler. Dusj og dass i gangen.

Mitt rørlige gods omfattet dress og slips, et par skjorter, noen sokker og underbukser, samt en slepbar Combi platespiller og radio. Noen få, viktige bøker: «Unge mordere», «Ukens åttende dag», «De underjordiske», «Speilingen og virkeligheten», «Utenfor sirklene», «Slik talte Zarathustra». (Det gis ingen poeng for å gjette riktig forfatter av den sist nevnte boka. Gløgg som du er, klarer du nok å oppspore forfatterne av de øvrige også.) - Dessuten det nødtørftigste av plater: Cliff, Tommy Steele, Ray Charles, Lord Rockingham's XI. Tannbørste og barbermaskin, skrivesaker, kniv, skje og gaffel, et glass og en kopp, ei skål, en stor tallerken (flat) og ei brødfjøl. Hva mer kunne en ung mann trenge mens han viet sitt liv til fysikkens og verdensaltets mysterier?

Jeg underdriver litt: På gutterommet i Vestre Gran hadde jeg mange flere bøker, hauger og lass med Donald, Skipper'n, Hauk – samt alle Elvis-singlene fra 1958 og utover. Seinere skulle det vise seg at der låg ikke disse skattene trygt, dessverre. Men den tragdien hører hjemme i en annen epistel.

I dag, seksti år seinere, drukner jeg i eiendeler. Det står bokhyller i nesten alle rom i alle etasjer. Utafor bokhyllene flyter bøkene fritt - på gangen, på badet, på spisebordet, i trappestansen. Jeg har filmer og musikk på vinyl, på tape, på CD, på minnepinner (som jeg stadig roter bort). Og hva i all verden skal jeg med tredve slips, utvaskete T-skjorter, dressbukser som har krympet så mye i livet at jeg ikke får dem på meg? På kottet og andre plasser ligger det dynger med «Scientific American» som har gått ut på dato; «New Scientist», mine egne manuskripter (utgitte og uutgitte) i papirformat, gamle fanziner, magasiner, tidsskrifter... Nevnte jeg skapene med diverse serviser, kopper og kar, glass og karafler? Jeg trekker opp en skuff på må og på få, og der ligger sannelig, mellom kule solbriller, pass og våpenkort, en pappask med alle de dyreglansbildene som jeg samlet på... Herre jeremias: Om jeg prøver å rydde, aner jeg ikke hvor jeg skal begynne eller slutte.

I garasjen står familiens tre gamle biler og stabler med vinterdekk, Ubrukte materialer av ymse slag. Fire-fem par ski, ei plastkasse med smøresaker og utallige skistaver. Tre sykler - den fjerde står montert som trimsykkel i kjelleren, mellom romaskinen, vektene og de verneverdige trestolene. To grasklippere; den ene ubrukelig.

Målt i masse eier jeg nå et sted mellom hundre og tusen ganger så mye som da jeg var student. Da har jeg ikke regnet med bygningene som jeg er medeier av. Det er jo ikke så rart at jeg trenger hundre ganger så mye plass til tingene mine også!

Ut fra hva jeg hører, har andre det på samme måte. De har bare litt andre ting: Færre bøker, flere jekker, motorsager og dreiebenker.

«Eier du mer enn fem ting, så eier tingene deg,» skal en klok gammel hindu ha sagt. En klok gammel konfutsianer utvidet ordtaket til sju ting. Kloke, gamle Piet Hein satte visstnok grensa ved åtte. ( https://altformangeting.wordpress.com/ ) Jeg er en måtelig klok, gammel mann og må innrømme at jeg eier noen tusen forskjellige ting, hvis alt skal telles med.

Tingene vi lager og eier løper løpsk med oss: Vi er som ekorn og slutter aldri å sanke nøtter som vi gjømmer på lure steder. Nå viser forskningen at menneskeskapte ting er i ferd med å fylle opp hele den planeten vi lever på: Hvert år øker massen av menneskeskapte ting med 30 milliarder tonn, og i 2020 utgjorde den samlete massen av alle produktene vi har laget nesten 1,2 trillioner tonn – like mye som Jordas samlete biomasse, fra bakterier og virus opp til blåhvalen. https://www.nature.com/articles/s41586-020-3010-5.epdf?sharing_token=oKstYatwdRZCrAcTagRco9RgN0jAjWel9jnR3ZoTv0MLvUZ1C0L35yEQYHf_pwmiKx-xqIzWDg-_bH8WmUJdQoZLCBiHLXRNcMkwwfyHzDlvbTD_X95ClCD9Dm1NwHnTBkKIUxBD2Z0BK9pVkFQp8A6pDOnfvxsUdUyN6-ztR4JSB7SZTjhuQ5h-JMnVNrZI0zJNWtN8pMWhqeq7dNrJP7Frh33-jSshBuScIQVzClI%3D&tracking_referrer=www.smithsonianmag.com )

Veksten er eksponensiell; opp fra 3 % til 100 % på 120 år. Med en fortsatt tredvegangers økning pr århundre vil vi passere Jordas samlete masse i august år 2676. - Det er riktignok lenge til, men vi får problemer lenge før den tid. Som tidligere påpekt ( http://kvernvold.blogspot.com/2017/ ) kan vi komme til å bruke all den energien som Sola beriker planeten vår med allerede i år 2630. ( http://kvernvold.blogspot.com/2017/11/hvor-lang-tid-har-vi-igjen-et.html )

Vi breier oss også på bekostning av alt annet som lever på planeten. Ifølge en omfattende studie av all biomasse på Jorda ( https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1711842115 ) utgjør vi mennesker og husdyra våre nå 96 % av biomassen til alle pattedyr. Mennesker aleine veier tilsammen ca ni ganger så mye som summen av alle ville pattedyr. - Ville dyr blir stadig færre; menneskene og husdyra våre blir stadig flere.

Hvor fører alt dette oss hen? Det fører til at vi bruker opp Jordas ressurser raskere enn Jorda klarer å fornye dem, slik det uttrykkes i den årlige «Earth Overshoot Day» (Jordas overforbruksdag), ( https://en.wikipedia.org/wiki/Earth_Overshoot_Day ) Denne datoen faller tidligere på året for hvert år som går, og i 2023 falt den på 2. august. Norges overforbruksdag falt på 12. april, så vi utgjør ikke et så godt forbilde for resten av verden som vi liker å tru – tvert imot. ( https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/forbruk/dette-er-earth-overshoot-day/ )

Forestillingen om en «Earth Overshoot Day» er blitt kritisert fordi den er for enkel til å beskrive kompleksiteten i ressursbruk og -fornyelse. Nå har ei internasjonal forskergruppe tatt for seg status på ni kritiske områder, og beregnet at vi belaster planeten mer – tildels mye mer – enn det de kaller «safe operating space», trygt driftsområde, på seks av dem. ( https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adh2458 ) Klimaet er, som du sikkert veit, ganske ille ute, men verst går det med biosfærens genetiske integritet. I klartekst: Vi utrydder arter og variasjonsrikdom innen artene i en rasende fart, også arter og varianter som vi er avhengige av for å overleve.

Du og jeg, alle tingene våre og forbruket vårt, utgjør en liten del av problemet. Men når vi legger sammen alle de små problemene, blir de et stort problem: Måten vi breier oss på er ikke bærekraftig.

Dette har antakelig et intelligent system nær deg skjønt for lenge sia. Kanskje kommer et sånt system – eller de enda flinkere barnebarna til dagens systemer – til å gjøre noe med problemet. Jeg har tidligere tippet at singulariteten inntreffer ca år 2050 ( http://kvernvold.blogspot.com/2018/08/hvorfor-alt-gar-stadig-raskere.html ), men jeg kan jo ta feil. En «generasjon» på området for intelligente systemer tar vel bare noen måner, så for alt vi veit kan singulariteten treffe oss allerede nå i romjula. Verden er en utrygg plass.

Overskriften til denne epistelen er egentlig feil: Planeten klarer seg helt utmerket; i løpet av sine 4,5 milliarder år har den ristet av seg den ene katastrofen og masseutryddelsen etter den andre, og fylt opp jord, himmel og hav med nye arter. Det er verre med oss: Det er vi som ikke tåler den masseutryddelsen vi sjøl har skapt. Vasspesten i Jarenvatnet grodde så tett at den kvalte seg sjøl til slutt. Vi er i ferd med å gjøre det samme.

Ha en fortsatt fin og travel dag! Og kos deg med bøkene dine. Gjerne med noen som jeg har skrevet.

Ble du dømt for fyllekjøring, enda du var klin edru?

 

I vegtrafikklovens § 22 står det: «Ruspåvirkning av motorvognfører: Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven,»

Blir du tatt med mer enn 0,2 promille, får du bot, og du mister lappen i en periode. Har du mer enn 0,5, vanker det også betinget fengselsstraff, og over 1,2 blir det ubetinget fengsel.

Vel og bra: Alkohol er et stoff vi har gjort oss kjent med gjennom tusenvis av år, og i mer enn hundre år med bilkjøring. Vi veit hvordan dette stoffet virker, og vi veit at reduksjonen i kjøreferdigheter henger nøye sammen med konsentrasjonen av alkohol i blodet.

Med andre rusmidler er det vanskeligere. Hvert rusmiddel har sin egen virkemåte: Virkningen av fleinsopp kan ikke sammenliknes med virkningen av alkohol. Lovgiverne har likevel prøvd, og i 2010 ble det laget forskrift for hvilke konsentrasjoner av forskjellige stoffer som anses å tilsvare henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille. Forskriften fulgte anbefalingene i «Rapport fra faglig rådgivningsgruppe desember 2010, Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol - Forslag til forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol.» https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/sd/vedlegg/veg20og20vegtrafikk/hoering_forskrift_faste_grenser_anne_rus_alkohol/rapport.pdf ) Grenseverdine ble revidert i 2015, uten at den nye arbeidsgruppa fant grunn til å anbefale endringer.

I den forskriften som fortsatt gjelder skal straffeutmåling for bruk av cannabis følge konsentrasjonen av virkestoffet THC (tetrahydrocannabinol) i blodet: 0,003, 0,010 og 0,030 mikromol THC pr. liter blod settes ekvivalent med henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille alkohol. Disse tallene var kommet fram ved at man studerte rapporter fra i alt 14 forskjellige tester hvor reduksjonen i kjøreferdighet var sammenliknet med reduksjonen ved forskjellige alkoholkonsentrasjoner. (Testene var simulert, altså ikke utført ute i trafikken. Det skal antakelig andre trafikanter være glade for.)

Problemet med disse konsentrasjonene er at de ikke alltid gir et sikkert mål for hvor påvirket en person faktisk er. Ser du på diagram 7 i den nevnte rapporten, oppdager du straks at det slett ikke er noen linjær sammenheng mellom HTC-konsentrasjon og tilsvarende alkoholkonsentrasjon. Graden av påvirkning stiger dessuten svært langsomt med økende THC-konsentrasjon, mye langsommere enn ved økende promille; ingen av de målte THC-konsentrasjonene er i nærheten av det som hevdes å tilsvare 1,2 promille.

Hvis jeg beregner forholdstallet mellom THC-konsentrasjon og tilsvarende alkoholpromille for de 11 lågeste THC-verdiene, finner jeg et tall som skal vise hvilken THC-konsentrasjon som tilsvarer 1 promille ved dette målepunktet. Gjennomsnittet for disse 11 målingene blir 0,029. I snitt skal altså en konsentrasjon på 0,029 mikromol THC tilsvare 1 promille alkohol. Variasjonen er likevel stor; fra 0,015 opp til 0,043! Altså nesten en faktor 3 fra lågeste til høgeste THC-verdi som tilsvarer 1 promille.

Men i henhold til forskriften skal 0,003 mikromol tilsvarer 0,2 promille, og 0,010 mikromol skal tilsvare 0,5 promille. Da er forholdstallene henholdsvis 0,015 og 0,020 - langt under middelverdien i målingene! Med andre ord: THC-grensene er satt en god del strengere enn målingene tilsier – faktisk relativt strengere jo høgere konsentrasjonen er.

Det stopper ikke der. Folk som røyker hasj jevnlig, veit at rusvirkningen går over etter noen timer, men at THC kan spores i blodet i flere dager - ved jevnlig bruk endog i flere måner. Det hersker uenighet om hvorvidt rusvirkningen faktisk sitter i like lenge som THC-verdiene, enten brukeren merker det eller ikke.

Oslo Universitetssykehus har utarbeidet en standardisert klinisk undersøkelse som kan brukes til å fastslå om en person er edru, og hvis ikke, i hvilken grad vedkommende er påvirket. (Se https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/avdeling-for-rettsmedisinske-fag/Documents/klinisk-legeundersokelse-av-personer-mistenkt-for-kjoring-i-pavirket-tilstand.-en-veiledning.pdf ) Når en trafikant bringes til legekontoret for at det skal tas blodprøve, utfører legen ofte denne testen også. Den består av 24 presise målinger og spørsmål, og legen krysser av resultatet på et skjema. Denne prøven «vil kunne tillegges stor vekt ved den rettslige vurderingen», står det på skjemaet som brukes, og legen konkluderer med «Ikke påvirket» eller «Påvirket» i større eller mindre grad. Og her er paradokset: Hvis det samtidig med denne undersøkelsen også blir tatt en blodprøve, er det alltid blodprøven som blir lagt til grunn i retten. Om den mistenkte har 24 perfekte skåringer av 24 mulige og blir erklært så edru som det går an å bli, men samtidig har en blodprøve som viser 0,013 mikromol HTC pr liter fordi han røykte en joint for tre dager sia, mister han førerkortet, må betale ei klekkelig bot og dømmes til betinget fengsel. Viser blodprøven over 0.03, går det enda verre – til tross for at den kliniske prøven «vil kunne tillegges stor vekt».

Vanligvis er det håpløst å anke en slik dom: Blodprøven er det eneste som blir tillagt vekt; punktum. Men nå skal denne praksisen prøves i Høyestrett. I avisen har vi kunnet lese om «Petter», som var klinisk edru, men som likevel ble dømt, i likhet med hundrevis av hasjrøykere før ham ( https://www.aftenposten.no/norge/i/q1r0Q0/paa-kvelden-roeykte-petter-35-hasj-dagen-etter-tok-han-bilturen-som-kostet-ham-foererkortet ). Han har nemlig en utrettelig advokat som har klart å få medhold i at folk skal dømmes ut fra det som er formålet med loven, altså å straffeforfølge kjøring i ruspåvirket tilstand. Da kan ikke loven brukes til å straffe folk som er klinisk edru, sier advokaten, og viser til forarbeidene til loven: «Man ønsker i størst mulig grad å utelukke at førere blir straffet etter veitrafikkloven på grunn av gamle restkonsentrasjoner av stoff i blodet, der disse er så lave at de ikke på noen måte har innvirkning på vedkommende sin evne til å føre kjøretøyet.»

Hvis «Petter» vinner denne saken, betyr det at hundrevis av dommer kan være avsagt på feil grunnlag. I så fall har folk mistet lappen, fått store bøter og blitt idømt betinget eller ubetinget fengsel på grunn av feil lovanvendelse. Vil det bety at et hopetall dommer blir opphevet, og at de dømte får erstatning?

Vi får se. Først må «Petter» få saken sin opp, og det kan ta tid.

Personlig meiner jeg at folk skal straffes hvis de kjører bil i fylla. Men rettsstaten er ikke tjent med å dømme folk for fyllekjøring hvis de faktisk har vært klinkende edru.

Er Thunberg-generasjonen død, eller har den bare gitt opp?

 

«Generasjon Greta Thunberg er døøøe», ropte Unge Høyre-lederen fra Våler. Støttespillerne rundt ham jublet, men seinere måtte han bortforklare seg og si at det han egentlig meinte, var - - - osv. Utsagnet lød forbløffende likt gledesutbruddet til Ron DeSantis etter valgtriumfen i Florida: «Florida is the state where woke comes to die!»

Noen fakta fra den virkelige verden:

Året 2023 hittil er det overlegent varmeste som noen gang er målt. Juli 2023 var den overlegent varmeste måned som noen gang er målt. (Se oversikt fra Copernicus, EUs organ for klimaovervåking: https://climate.copernicus.eu/july-2023-sees-multiple-global-temperature-records-broken ) I august er tendensen ytterligere forsterket. (Se oversikt fra NOAA, USAs værtjeneste: https://www.ncei.noaa.gov/access/monitoring/monthly-report/global/202308 ) Ifølge en studie fra World Meteorological Organization er det «sannsynlig» at kommende femårsperiode vil gi nye varmerekorder (se https://public.wmo.int/en/media/press-release/global-temperatures-set-reach-new-records-next-five-years ) Ifølge samme organisasjon er ekstremvær i ferd med å bli «den nye normalen» ( https://public.wmo.int/en/media/news/extreme-weather-new-norm )

Atmosfærens CO2-innhold går ikke ned; det fortsetter å øke, og har nå passert 150 % av nivået i før-industriell tid (https://gml.noaa.gov/ccgg/trends/weekly.html ). Innholdet av metan, den andre viktige klimagassen, fortsetter også å øke, og ligger nå på 250 % av før-industrielt nivå ( https://climate.nasa.gov/vital-signs/methane/ ), Og utslippene går heller ikke ned; de fortsetter å øke (se f eks https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/ ).

Da har har jeg ikke nevnt IPCC med ett ord, bare institusjoner som Copernicus, NOAA, WMO og NASA. Så hvis det fortsatt finnes noen mørklagte sjeler der ute som tviholder på at FNs klimarapporter er en gigantisk bløff, så er IPCC i hvert fall i godt selskap. Jeg kunne trekke fram hopetall av forskningsrapporter og prognoser som peker utvetydig i samme retning: Ekstremværhendelser og tilhørende katastrofer blir stadig hyppigere, og det kommer til å fortsette. Greta Thunberg har altså fått stadig mer rett: Alle verdens ledere fortsetter å levere store ord og små tiltak, og klimaendringene bremses ikke – de akselererer.

Finnes det ikke motstemmer mot denne dystre beskrivelsen? Jovisst: INP-representanten Borgar Hurum trur tvert imot at vi går mot ei ny mini-istid. Til «Aftenposten» forklarer han: «Det skyldes de store planetene, hvordan de sirkulerer rundt sola i baner. De går jo litt lenger ut og litt lenger inn. Når de står på linje, så har det en kraftig virkning på jorden. Det gjør at det blir mindre solaktivitet, og da blir det mindre varmt.» ( https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/69g7Pe/inp-kandidat-frykter-mini-istid-ikke-global-oppvarming ) Jeg veit ikke om han har forhørt seg blant astronomer om denne teorien. - Jo, kanskje med én: Professor Valentina Zharkova varslet for mange år sia at vi ville få ei ny «mini-ïstid» allerede i 2020. ( http://kvernvold.blogspot.com/2020/08/ ) Som kjent har ikke dette varselet slått helt til, så hennes mest standhaftige tilhengere har forlenget fristen til 2030 – fortsatt basert på planetbanene. (Slik bruker undergangsprofetene å gjøre også: Når de samler seg for å vente på en Dommedag som uteblir – sist i 2012 - , blir de først forvirret. Ganske snart finner de likevel ut at de har mistolket skriftstedene; det blir nok i 2030, for da er det 2000 år sia korsfestelsen. Så da får vi samles på ny. Halleluja!)

I det ledende kulturorganet «Facebook» fant jeg henvisning til en annen INP-representant, som meinte at den påviselige oppvarminga kunne skyldes at vi er blitt så mange mennesker som gir fra seg varme.  - En interessant hypotese, tenkte jeg, så jeg satte meg til å regne: Hvis hvert menneske gir fra seg i snitt 60 W varme – som visstnok er det normale energiforbruket ved ikke alt for anstrengende aktivitet - , gir det en samlet effekt på 4,8 * 10**11 W. Fordelt på 510 millioner kvadratkilometer – Jordas overflate – blir oppvarmingseffekten i snitt 0,00094 W pr kvadratmeter. (Regn sjøl!) På den andre sida: «Earth Energy Imbalance», nettotilførselen av solenergi etter at reflektert og tilbakestrålt energi er trukket fra, utgjør 0,75 W pr kvadratmeter i perioden 2006 til 2020, ifølge en studie fra WMO. ( https://public.wmo.int/en/media/news/new-study-shows-earth-energy-imbalance ) Og hele 1,36 W pr kvadratmeter over de siste 36 måndene. ( https://www.preventionweb.net/news/global-average-sea-and-air-temperatures-are-spiking-2023-el-nino-has-fully-arrived-we-should ) Og sia 1,36 er et litt større tall enn 0,00094, heller jeg mer til forklaringene fra klimavitenskapen enn til forklaringene fra INP. (Jeg skylder å legge til at jeg i skrivende stund ikke klarte å finne igjen denne henvisningen. Kanskje er den slettet, i påvente av mer forskning.)

Nå er INP på plass i mange kommunestyrer. Ifølge deres talsperson(er) i programmet «Debatten» kan det hende at noen klimaendringer er menneskeskapte, og det kan også hende de ikke er det, så her trengs det mer forskning. ( https://www.nrk.no/debatten/ ) En må anta at de allerede har gjort seg kjent med den forskningen som finnes, og meiner at den ikke er tilstrekkelig til å avklare saken.

I samme program kunne en iherdig klima- og miljøminister Barth Eide gang på gang fastslå at det går den riktige vegen, så her må Norge også henge på. Som jeg meiner at alle de ovenstående tallene og referansene viser, så går det slett ikke den rette vegen: Tvert imot går det i feil retning, og dit går det stadig raskere.

Greta Thunberg og hennes generasjon av klimaaktivister holder seg godt oppdatert på klimaforskning og klimarapporter. Så hvis det har vært stille fra dem i seinere tid, betyr det kanskje ikke at de er døde. Deprimerende nok kan det like gjerne bety at de har gitt opp. Jeg håper inderlig at det bare er midlertidig.

Nå har enda en klimakatastrofe, godt hjulpet av elendig vedlikehold, nettopp utslettet en by i Libya, med ufattelige lidelser til følge. Flukten mot nord over Middelhavet øker. Det kommer den til å fortsette med. - Klimasaken dreier seg ikke bare om Greta Thunbergs framtid: Den dreier seg om hele verdens framtid – og sannelig om Ola Svennebys framtid også. Enten han skjønner det eller ikke.

Arias oppdaglse: En Øyvind Myhre-novelle av ChatGPT (Med kommentarer)

 

Du husker at jeg prøvde å få ChatGPT til å skrive en novlle av Øyvind Myhre. Den ble fæl. Jeg har bestemt meg for å gi ham ny sjanse; han er jo oppgradert og oppdatert i mellonmtida, og presumprivt forbdret. Dessuten har jeg av helt andre grunner funnet fram de to novellesamlingene mine fra Mars – den ene på svensk; den andre på norsk. Inspirert av disse ba jeg ham å skrive en Øyvind Myhre-novlle fra Mars. Han satte i gang, og jeg oppdagt straks at han satt og skrev noe møl med Øyvind Myhre som hovdperson. Etter et par forsøk til – han har vondt for å skjønne enkle beskjder – klarte han å oppfatte følgende: «Skriv en novelle fra Mars av Øyvind Myhre, med kvinnelig hovedperson.» Og det gjorde han omsider. Huttetu:

I de øde og storslåtte landskapene på Mars gikk en ung kvinne ved navn Aria med bestemte skritt. Aria var en fremadstormende astronaut og geolog, lidenskapelig opptatt av å utforske den røde planeten. Hennes lange, brune hår flagret lett i den tynne atmosfæren mens hun vandret over det rustfargede terrenget.

En dag, mens Aria utforsket en dyp kløft, oppdaget hun en underjordisk hule som var blitt skapt av århundrer med vulkansk aktivitet. Hulen glimret med uforklarlige blå lyspunkter og inneholdt merkelige formasjoner som lignet på krystaller. Aria følte en intens nysgjerrighet og trang til å utforske hulen nærmere.

Med utstyr og kameraer klargjort, gikk hun inn i hulen. De blå lysene kastet fortryllende skjær på veggene, og hun kunne føle en svak elektrisk ladning i luften. Ettersom hun dykket dypere inn, oppdaget hun et nettverk av tunneler og kamre som virket umulige å ha blitt dannet naturlig.

Plutselig følte Aria bakken riste under føttene sine. En fjern drønn fylte hulen, og hun innså at hun måtte ha vekket til live noe langt under overflaten. Hun kom seg raskt tilbake mot utgangen, men før hun nådde fram, ble hun overmannet av en intens lysblå glød som omsluttet henne.

Da lyset avtok, fant Aria seg selv i et helt nytt kammer. Foran henne sto en skikkelse som lignet en blanding av menneske og Mars-vesen. Med mørkt hår og glødende øyne møtte skikkelsen Arias blikk.

"Velkommen, Aria," sa skikkelsen med en stemme som vibrerte gjennom rommet. "Jeg er Aelara, vokteren av Mars' hemmeligheter. Du har vekket noe som har vært skjult i århundrer, og nå er du en del av en gammel forutsigelse."

Aria var overveldet av situasjonen, men også nysgjerrig og ivrig etter å forstå. Aelara fortalte henne om en gammel profeti som hevdet at en jordboer ville komme til Mars og hjelpe med å gjenopprette balansen mellom planeten og dens urinnvånere. Hulen og de blå krystallene var en kilde til kraft som kunne ha positive eller ødeleggende konsekvenser for planeten.

Som den utvalgte jordboeren ble Aria presentert med et valg: å hjelpe Mars og dens vesener eller å la planeten lide av den kraften hun hadde vekket til live. Aria visste at hun ikke kunne la planeten lide på grunn av hennes handlinger. Med en besluttsomhet som overrasket henne selv, aksepterte hun oppgaven med å forstå og styre kraften til det beste for Mars og dets innbyggere.

Gjennom dager og netter med studier og opplæring lærte Aria å kontrollere kraften til de blå krystallene. Med Aelaras veiledning og hennes egne evner som forsker, oppdaget hun hvordan kraften kunne brukes til å regenerere Mars' økosystem og skape en ny balanse mellom planeten og dens vesener.

Etter måneder med arbeid kunne Aria endelig se resultatene av sitt arbeid. Den røde planeten begynte å blomstre med liv. Vegetasjon spiret opp, og elver begynte å renne gjennom det tidligere tørre landskapet. Mars' urinnvånere takket henne med en følelse av takknemlighet som nådde henne gjennom telepati.

Til slutt sto Aria på kanten av en klippe, stirret utover det forvandlede landskapet på Mars. Hun hadde vært en del av en profeti og en epokegjørende forandring. Hennes dedikasjon til vitenskap og viljen til å forstå det ukjente hadde ført henne til å redde en hel planet.

Aria visste at hennes reise ikke var over. Hennes erfaringer på Mars hadde åpnet en dør til nye eventyr og oppdagelser, og hun ville alltid bære med seg minnet om den magiske hulen og den vennlige vokteren Aelara.

Fort gjort å rette opp igjen økosystemet på en planet, altså. - Dette er skrevet av versjon 3,5. Er det sant som de sier, at han bare blir dummere etterhvert som han får større tekstmengder å øve seg på? Jeg kan oppgradere til betaversjonen av 4.0, står det, men det koster peeng, og det trur jeg ikke det er verdt.

Fritz Leibers «Silver Eggheads» klarte å skrive truverdige Heinlein-historier. ChatGPP, derimot, klarer ikke å skrive noe som likner truverdige Øyvind Myhre-historier. Kunne jeg ha skrevet noe liknende da jeg var ti år? Neppe. Allerede da skjønte jeg at du må ha spenning i historien og stigning mot en utløsning, og jeg ville bestemt ha prøvd å bskrive naturen mer utførlig enn at landskapene er «øde og storslått».

Jeg er blant dem som meiner at AI vil frambringe bevisste, tenkende skapninger. Mer om det en annen gang. Men det er laaangt fram! Og tekstforfatterne i Hollywood kan føle seg ganske trygge. Inntil videre.

Varmere, våtere, villere: Slik vil det fortsette.

 

Faktafornekterne i INP, Norgesdemokratene og deler av FrP harselerer over at ekstremværet Hans blir omtalt som ekstremvær. Det samme gjør kokko-høyre og kokko-venstre forøvrig, fra Dokument til Steigan. «Uvær har det alltid vært! Varmebølger har kommet og gått!»

Det siste har de forsåvidt rett i; vi beveger oss kanskje inn i en periode som likner det Paleosen–Eosen-termale maksimum som begynte for 56 millioner pr sia. ( https://en.wikipedia.org/wiki/Paleocene%E2%80%93Eocene_Thermal_Maximum ) Hvis det skjer, blir store deler av planeten ubeboelig for sånne sarte vesener som oss. Jorda klarer seg fint; den er robust. Det er ikke vår moderne sivilisasjon, så den kommer til å bryte sammen.

Tegn i tida: Når vi ser på gjennomsnittet for planeten, ligger 2023 an til å bli det varmeste året som noen gang er målt – klart over 2022, som var det varmeste hittil. ( Se tall og graf fra University of Maine; https://climatereanalyzer.org/clim/t2_daily/ .) I juli ble det satt globale varmerekorder fire dager etter hverandre. Den nyeste rekorden er på 17,23 grader C, noe som er et hav over forrige rekord fra 2016. (Som vanlig vil noen innvende: Det kommer jo an på hvor du måler! Javisst. Men alle slike gjennomsnittsberegninger baserer seg på målinger på samme sted, med samme metode, år etter år etter år. Det er ikke slik som faktafornekterne kanskje trur, at en verdensomspennende konspirasjon av korrupte meteorologer flytter termometrene til stadig varmere plasser for å kunne måle stadig høgere gjennomsnittstall.)

Flere fakta: Juni i år var den varmeste junimåneden som noen gang er målt. ( https://climate.copernicus.eu/copernicus-record-north-atlantic-warmth-hottest-june-record-globally ) Juli var den varmeste måneden som noen gang er målt. ( https://climate.copernicus.eu/july-2023-global-air-and-ocean-temperatures-reach-new-record-highs ) Ekstrem varme og tørke i Sør-Europa førte til ekstrem fordamping, og den dampen kom ned igjen lengre nord i form av Hans. På Hawaii har ekstrem varme og tørke ført til den verste katastrofebrannen i landets historie.

Hans var en ganske snill fyr, til ekstremist å være. Han kommer til å bli fulgt av stadig nye og verre ekstremværhendelser, også i Norge. Vi veit ikke når de kommer, bare at de kommer.

Hvordan kan jeg påstå det? Av to grunner:

For det første fortsetter verdens utslipp å øke. Det er ikke bare Norge som aldri når sine utslippsmål. Det er ikke alle som prøver å redusere utslippene en gang.

I Norge gikk utslippene i fjor ned med 0,5 prosent. Regjeringen har lovet at vi skal ned med 55 prosent innen 2030 – altså 110 ganger så mye som i fjor, i løpet av 7 år. ( Se https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/ )

En flink fyr jeg kjenner har beregnet at for å klare 55 % nedgang i utslipp av klimagasser, må vi elektrifisere transport, industri og alt annet i et omfang som krever en økning på 36 Twh i året i utslippsfri energi – i tillegg til den ekstra energien som trengs til ny industri (og til stadig mer kravstore og misfornøyde forbrukere). Det vil hovedsakelig si vindkraft på land. (Havvind tar lengre tid og er mange ganger så dyrt å bygge ut.) 36 Twh er mer enn 10 ganger produksjonen fra vindmøllene på Fosen! Det kommer til å bli gjort, men motstanden og rettssakene vil bremse utbygging med mange år. Se for deg protestene fra Motvind, Naturvernforbundet, Samenes Riksforbund, FrP og Rødt! (Eventuelt også SP, straks de er ute av regjering.) Jeg er en stor beundrer av Ella Marie. Men jeg gleder meg ikke til talene og gratiskonsertne hennes i nye lavvoleirer foran Stortinget. - Og globale utslipp? Verden satte ny utslippsrekord i 2022. ( https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/ ) Det kommer den til å fortsette å gjøre i flere år framover.

For det andre: Sjøl om alle utslippsmål ble nådd, om alle klimagassutslipp ble avsluttet i morgen, ville global oppvarming fortsette på grunn av den mengden klimagasser som allerede er i atmosfæren: CO2-innholdet er nå 420 deler pr million, mot 280 i før-industriell tid. Og metaninnholdet er 1900 deler pr milliard, mot 700 før den industrielle revolusjon. Dette gjør at kloden vil fortsette å bli varmere, helt til den er så varm at den stråler ut like mye energi som den mottar fra Sola.

Klimaforskere bruker en parameter som kalles «Earth Energy Imbalance» (EEI). Denne er nå målt og beregnet til sin aller høgeste verdi noensinne, 1,36 W/m2 (se https://theconversation.com/global-average-sea-and-air-temperatures-are-spiking-in-2023-before-el-nino-has-fully-arrived-we-should-be-very-concerned-207731 ). Det betyr at Jorda hvert sekund tilføres et energioverskudd som tilsvarer 11 Hiroshima-bomber. Når Jorda tilføres et energioverskudd, blir den varmere, akkurat som veggen når du retter vifteovnen mot den. Enkel bruk av Stefan-Boltzmanns strålingslov viser at dette overskuddet stråles ut igjen hvis verden blir 0,4 grader varmere. Men Stefan-Boltzmann sier ingenting om vanndamp, som er en mye kraftigere drivhusgass enn CO2, Og når det blir 0,4 grader varmere, blir det 3 % mer vanndamp i atmosfæren. Mer vanndamp gir mr oppvarming. Det fører til mer vanndamp, som fører til mer oppvarming, som ... - Vi må regne med at vanndampen gir minst like mye oppvarming som øvrige drivhusgasser tilsammen. Da vil overflata bli gjennomsnittlig 0,8 grader varmere enn nå (minst), og da vil togradersmålet allerede være passert.

Denne temperaturøkningen fører til det som kalles kortsiktig energibalanse. På lengre sikt vil slik oppvarming føre til stadig mindre is og snø, karbonutslipp fra havet, økt utslipp fra tundra som tiner osv., slik at globale temperaturer stiger ytterligere. James Hansen, tidligere leder av NASAs klimaforskning, har ledet ei forskergruppe ved Columbia-universitetet som har studert klimaendringer i forhistoriske perioder, bl a i det Paleosen–Eosen-termale maksimum for 56 millioner år sia. Deres rapport, «Global Warming in the Pipeline», konkluderer med at hvis dagens nivå på klimagasser opprettholdes, fører det til 6 grader oppvarming i løpet av 100 år, og opp mot 10 grader på enda lengre sikt. ( http://www.columbia.edu/~jeh1/Documents/PipelinePaper.2023.05.19.pdf ) Og i dag øker altså atmosfærens innhold av klimagasser fortsatt.

Det blir satt inn tiltak. Utbygging av sol- og vindkraft fortsetter, i økende tempo. Men som ofte ellers reagerer ikke folk, og dermed heller ikke regjeringer, mot truende katastrofer før de skimter dem i synsranda. Og synsranda ligger ofte forbausende nær. Det blir nesten som med begrepet «i manns minne»: Jeg har hørt fra pålitelige kilder at på Mack-kjelleren i Tromsø betegner «manns minne» et tidsintervall på ca. tre kvarter. Sånn er det kanskje med framsikten hos mange også.

Tiltakene blir for kraftlause, og de kommer for seint. Vi trenger effektiv bruk av teknologi som ikke finnes ennå. Problemet er så komplekst at det er vanskelig for både forskere og teknokrater å se og beregne alle ringvirkninger, og hvordan ringvirkningne griper inn i hverandre.

Kampen mot klimaendringer kan antakelig bare føres effektivt nok hvis vi setter verdensledende AI-systemer i gang med å analysere, anbefale og utvikle. La oss bare unngå et AI-system som plutselig skjønner at global oppvarming bare kan stanses ved at det gjøres noe drastisk med rotproblemet, altså den egentlige kilden til alle utslipp.

Carsten Jensen skriver godt, men tenker dårlig

 

Carsten Jensen får halvannen side i «Aftenposten» til å skrive om Koran-brenning: Ikke fordi han kommer med noe nytt i debatten, men fordi han er Carsten Jensen. Artikkelen er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT, står det.

Flere avsnitt kunne ha vært skrevet av ChatGPT også. For ifølge Inga Strümke («Maskiner som tenker») bygger sånne tekstgeneratorer i stor grad på å finne de mest sannsynlige ordene og formuleringene innafor gitte rammer ved å skumme uhorvelige mengder med tekst på nettet. Og ei formulering som dukker opp i nesten enhver tekst der det kreves forbud mot Koran-brenning, er dette sitatet fra Heinrich Heine: «Der hvor man brenner bøker, ender man med å brenne mennesker». Samme sitat dukker tidlig opp i Carsten Jensens lesestykke også.

Dette var kanskje fiffig formulert i 1823, men sant er det selvfølgelig ikke. Det finnes lassevis av eksempler på at bøker blir brent uten at det fører til massedrap, likesom det har foregått atskillige massedrap uten forangående bokbrenning. Hensikten er blott og bart å skape en assosiasjon hos leseren mellom dagens bokbrennere og Hitlers gassovner. For at ingen leser skal slippe unna sammenhengen med Hitler understreker Jensen videre: «Det starter med bokbrenning. Og det ender med drap. Det viser utallige eksempler i historien», Og videre om Koran-brennerne: «De er nazismens arvtagere.»

Han fastslår riktignok også: «Ytringsfrihet er for opplysning, debatt og kritikk, men også for å utfordre, håne og latterliggjøre». Få vil nekte for at det er akkurat det Koran-brennerne gjør: De håner og latterliggjør. Sjøl vil de antakelig si at de håner innholdet i den boka de brenner; andre vil meine at de håner muslimer. Begge deler kan altså være lov innafor ytringsfrihetens rammer, har han jo nettopp skrevet. Men nei da: Bokbrenning er en handling, ikke en ytring! Så da spør Jensen retorisk: «Er det da også en ytring hvis jeg tvinger en motstander ned av talerstolen? Og skal jeg derfor være beskyttet av loven?»

Han later altså som å utøve vold mot en ting – i dette tilfellet: Ei bok – er det samme som å utøve vold mot en person. - Men bøker er ikke personer, og har ikke riktig de samme rettighetene som mennesker har. Jeg kan godt brenne min danske utgave av Hitlers «Min kamp» foran nesen på Paludan, om han skulle dukke opp. Jeg kan ikke med samme krav på lovens beskyttelse sette fyr på Paludan, sjøl om jeg misliker Paludan nesten like mye som jeg misliker «Min kamp».

Jeg fastholder altså at å brenne ei bok (eller en avis, en valgbrosjyre, et flagg) er ei ytring. Å brenne folk mot deres vilje, derimot, er et overgrep. Lovverket i de fleste siviliserte land klarer fint å skille mellom de to: Å brenne ei bok er tillatt; å brenne levende mennesker er forbudt. Derfor er utsagnet «Der hvor man brenner bøker...» uriktig. Det ene fører slett ikke uunngåelig til det andre. Det ene er ikke en gang en nødvendig betingelse for det andre!

Carsten Jensen legger stor vekt på at Koran-brennere og deres forsvarere er «ekstremister», «nazistenes arvtakere» osv. I forlengelsen av dette finner han også rom for å karakterisere bl. a. Sannfinnene og Sverigedemokratene som «høyrekstremister», hva nå dét har med saken å gjøre – bortsett fra at begge antakelig forsvarer folks rett til å brenne sine egne Koraner. (Han nevner ikke disse partiene ved navn, men det framgår klart at det er dem han sikter til.) Han synes nesten å argumentere for at sånne folk ikke har rett til å påberope seg ytringsfrihet. Skal din ytringsfrihet altså avhenge av hva slags person (Carsten Jensen meiner at) du er, i tillegg til hvordan du ytrer deg?

Jeg misliker bokbrenning som ytring. Det er mange ytringer jeg misliker. Da kan jeg bruke min egen ytringsfrihet til å kritisere dem sønder og sammen. Men forby dem? Nei. Da begrenser vi folks ytringsfrihet, med den enkle begrunnelsen at vi misliker det de ytrer. Eller at de er nazister, i hvert fall ekstremister, og da er det ikke så nøye om de får ytre seg.

Carsten Jensen resonnerer ikke; han assosierer. Det er han flink til: Han prøver å gi deg en fornemmelse av at noen ytringer bør forbys, uten at han fører en logisk argumentasjon for det. Han skriver godt, men han tenker dårlig.

Antakelig kommer danskene uansett til å finne på noen ulne begrunnelser for at Koran-brenning bør forbys – kanskje med henvisning til hvor skadelige sånne ekstreme ytringer kan være. For sjøl om Koranen eller andre bøker ikke er fullt så hellige som noen vil ha det til, så er i hvert fall eksporten til kjøpesterke markeder hellig og ukrenkelig, i Danmark som i Norge.

Kjendispresten Gelius: «Vi bor i Norge og vi kan ikke ha det sånn»

 

En guttunge utøver sin fysiske autonomi ved å unnlate å handhilse på sin kvinnelige rektor. Hvordan han ellers ville ha hilst – legge handa på hjertet og bukke, for eksempel – får vi aldri vite, for rektor prøver å handhilse med makt, før hun holder en skjennepreken for de frammøtte foreldrene. De er i Norge nå, får de vite, og i Norge handhilser vi. Sånn er skikken her. Basta.

Rektorens opptreden ble, som rimelig er, kritisert av lærerne på skolen. Til gjengjeld fikk hun helhjertet støtte i de ekkokamrene på nettet som aldri svikter når det gjelder å irettesette folk med innvandrerbakgrunn og undervise dem i hvordan de har å oppføre seg her i Norge. «Vi kan ikke ha det sånn at folk ikke håndhilser!» er gjennomgangsmelodien, hele vegen fra FrP og ut til Alliansen.

«Vi?» Unnskyld meg: Hvem har gitt folk i ekkokamrene mandat til å uttale seg på vegne av oss alle? Jeg lever godt med at en apoteker med skaut ikke handhilser på meg. Gjensidig respekt: Jeg bestemmer over mine hender, og hun bestemmer over sine! Verre er det ikke.

Så blander sannelig kjendispresten Einar Gelius seg i saken, med en populistsalve som kunne være Listhaug verdig, iblandet svulstige henvisninger til Skriftens ord. «Rektors reaksjon er forankret i opplæringslovens verdier», påstår han over to sider i Dagbla'. Han siterer: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon ... og som er forankra i menneskerettane.» Han durer videre i samme toneleie og avslutter: «Derfor var det helt rett av rektoren å minne både elever og foreldre på at vi bor i Norge – og at våre verdier står fast. Her gjelder demokratiet, likeverd, menneskerettighetene og rettsstaten.»

Han unnlater å forklare: Hvor i FNs erklæring om menneskerettigheter står det skrevet at du må handhilse hvis jeg forlanger det? Hvilken regel om likeverd er det som sier at jeg kan påtvinge deg min måte å hilse på? Hvilke demokratiske og rettsstatlige prinsipper er det som krever at vi hilser med nevene?

I sin lange harang viser kjendispresten til våre kristne tradisjoner. Da er det naturlig å spørre: Hvor i Bibelen finner jeg de skriftstedene som påbyr handhilsing?

Sånn sneversynt pukking på en lokal skikk ville bare være latterlig, hvis den ikke ble tatt på ramme alvor av ganske mange. Nok en gang er det på sin plass å sitere fra George Bernard Shaws «Cæsar and Clopatra»: «Pardon him, Theodotus: he is a barbarian, and thinks that the customs of his tribe and island are the laws of nature.»

Det finns ingen gudegitt regel for hvordan du skal hilse. Du blir ikke mindre norsk av å bukke høflig i stedet for å rekke fram lanken. Såpass oppfattet kronprinsen lynkjapt den gangen han hilste på kvinnene i den terrorutsatte Al-Noor-moskeen i Bærum. Kjendispresten Gelius og kommentariatet på nettet kan innlede sitt lynkurs i norsk folkeskikk ved å studere hvordan kronprinsen handterte den situasjonen som ellers kunne ha blitt pinlig: Med respekt, ikke med belæring.