La ikke plasthysterikerne ødelegge norsk økonomi!

 

Plast er et fantastisk produkt. Det er nesten uslitelig; det kan være hardt eller mjukt, alt etter behov; det er uovertruffent som innpakningsmiddel, det kan brukes til poser, det kan brukes til alt fra teskjeer til store båter – alt like slitesterkt. Plast har erstattet glass til alt som selges i flasker av tre gode grunner: Økonomi, vekt, brukervennlighet. Det har erstattet tre, metall, lær og dyresener i gjerder, taktekke, fiskegarn – nevn et produkt, så kan det lages av plast. Plast er grunnlaget for store industrieventyr, i Norge som i resten av verden.

Av og til må plastprodukter kasseres: Brukte plastposer; plastengler som har mistet vingene. Det er sjelden lønnsomt å smelte om plastprodukter, fordi det er mye billigere å lage nytt. Det er ikke nødvendig heller: Plast er et oljeprodukt, og vi har en overflod av olje i lang, lang tid framover. Så da går produktet i søpla. Du vil jo ikke ha brukte plastposer og tomflasker liggende rundt og slenge på plenen, så da får du samle søpla og kjøre den på fyllinga.

Vi har lang tradisjon her i landet for å dumpe plastsøpla i havet. Det kan vi trygt fortsette med: Havet er uendelig stort og blir aldri fullt. Plast er dessuten et naturprodukt som går i oppløsning til slutt, sjøl om det tar lang tid. Du synes kanskje det er stygt med plast som driver opp på norske strender? Da skal du vite at det aller meste av denne plasten kommer fra utlandet – Kina, Afrika, USA. Norge har jo ikke sitt eget hav; avfallet føres med havstrømmene i de store strømsystemene rundt hele kloden.

De verste plasthysterikerne vil forby plast i stadig flere produkter: Engangsbestikk, ja til og med flasker! De vil også innføre særnorske avgifter for å bruke plast i produkter som fortsatt er lovlige. De krever kraftige reduksjoner i bruk av innpakningsplast, og de har allerede fått innført en norsk særavgift på poser av plast.

Grunnen til dette hysteriet er påstanden om at «havet kveles av plastsøppel». Men det kan vi ta helt med ro; havet er enormt sammenliknet med våre små utslipp. Vi har kastet plast dit i generasjoner, og det viser ingen tegn til kvelning! Plast er dessuten, som sagt, et reint naturprodukt. - Noen har latt seg skremme av sentimentale reportasjer om en hval med magen full av plass. Men dette har vist seg å være et engangstilfelle; all plasten i hvalmagen var dessuten utenlandsk, så hva ville et norsk forbud ha hjulpet?

Og her er vi ved sakens kjerne: Norge slipper ut 0,13 prosent av den plasten som havner i havet! Det spiller altså ingen som helst rolle om vi slutter å tømme ut plast. De verste «synderne» er selvfølgelig Kina. Hvis vi absolutt skal gjøre noe med plasten i havet – et problem som er kraftig overdrevet – så får vi presse Kina til å redusere sine utslipp, heller enn å tukle med våre egne. Det siste hjelper jo ikke det skapte grann.

Særnorske avgifter og egne forbud mot plast fører bare til høgere priser for norske forbrukere, og dessuten: Økte kostnader for bedriftene, som skal overleve i et internasjonalt marked der alle andre bruker og kaster plast av hjertets lyst. Det vil altså sette hundretusener av norske arbeidsplasser i fare – bare fordi noen fanatikere har sett en film om en stakkars hval.

Bevar norske arbeidsplasser. La ikke plasthysterikerne ødelegge norsk økonomi! Det er nemlig det politikken deres vil føre til.

Og bare fortsett med å kaste tomflaskene og posene dine i havet, hvis det er enklest for deg. La deg ikke diktere av livsfjerne naturromantikere!